Kan avle for bedre fettkvalitet

Nå er fettkvalitet blitt en del av avlsmålet. Norsvin bruker moderne teknologi for å sikre kjøtt med bedre smak, konsistens og holdbarhet.
Del dette innlegget:

Tekst: Eli Johanne Gjerlaug Enger, Forsker (PhD) i Norsvin
Bilde: AdobeStock

I svineproduksjon er både fettkvalitet og kjøttfylde avgjørende egenskaper. Tidligere var grisen fetere, og fettet var naturlig fast og stabilt – ideelt for bearbeiding og lagring. Men med et avlsmål som har prioritert kjøttmengde og fôreffektivitet hos slaktegrisen, har fettets konsistens endret seg. Resultatet? Mykere fett, som kanskje er sunnere for deg, men som kan skape utfordringer i produksjonen og redusere kvaliteten på sluttproduktet.

Hva er jodtall – og hvorfor er det viktig? 

Et sentralt mål for fettkvalitet er fettets jodtall – et tall som sier noe om hvor umettet fettet er. Jo høyere jodtall, desto mer umettet og mykere fett. Lavt jodtall gir fastere fett, som er ønskelig i produkter som bacon og spekemat. Jodtallet påvirkes både av genetikk og fôring, og har fått økt betydning i takt med endringer i fettets konsistens.

Kjøttkvalitet er mer enn kjøttmengde

Moderne svineavl har gitt oss griser med imponerende kjøttfylde og effektiv fôrutnyttelse. Men kjøttkvalitet handler også om tekstur, fettmarmorering, vannbindingsevne og fettets fasthet. Forbrukere og industri etterspør kjøtt som er mørt, saftig og lett å bearbeide – og her spiller fettkvaliteten en nøkkelrolle.

NIR-teknologi gir presise målinger av fettkvalitet

For å kunne avle på fettkvalitet, må den først måles. I Norsvin benyttes nå NIR-teknologi (nær infrarød spektroskopi) – en metode som bruker lys til å analysere fettets kjemiske egenskaper. Ved å sende lys gjennom fettprøver fra slakt, kan jodtallet måles raskt og presist – uten behov for laboratorieanalyse. 

Denne teknologien gir mulighet til å samle store datamengder og bruke fettets jodtall som en egenskap i avlsverdiberegningene. Norsvin jobber nå for å stabilisere utviklingen mot mykere fett, og for spesialmarkeder kan det velges avlsdyr som genetisk bidrar til fastere fett. Dette vekker interesse både nasjonalt og internasjonalt.

Hva betyr dette for produsenter og forbrukere?

For produsenter av svinekjøttprodukter gir dette bedre kontroll over kjøttkvaliteten, og færre utfordringer i prosesseringen. For forbrukere betyr det kjøtt med bedre smak, konsistens og holdbarhet. Norsvins satsing på fettkvalitet og kjøttfylde viser hvordan moderne teknologi og genetisk seleksjon kan bidra til bedre mat – fra gård til bord.

Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.