De beste avlsbesetningene er kåret

Under Avlsbesetningsmøtet 19. november ble årets beste foredlings- og formeringsbesetninger offentliggjort.
Del dette innlegget:

Hovedbilde: Vinnere kåret! Foran f.v. Solfrid Våset, Maria Folkvord og Monika Bratland. Bak f.v. Tore Weel, Ottar Weel, Cato Aarsland, Nils Henry Haugen, Even Landrø og Ina Marit Kjøren Leraand (Foto: Tom Erik Holmlund/Fagbladet Svin).

De ble hedret for sterke prestasjoner gjennom oppgjørsåret som ble avsluttet 30. september.

Det er egne oppgjør med rangering av besetningene for henholdsvis landsvin foredlingsbesetninger, duroc foredlingsbesetninger og formeringsbesetninger.  Både foredlings- og formeringsbesetningsoppgjøret har gjennomgått en totalrenovering i år, hvor flere egenskaper har blitt tatt ut og erstattet av flere nye og relevante egenskaper. 

I foredlingsbesetningsoppgjøret blir besetningene rangert ut fra 22 egenskaper innenfor områdene avlsplanlegging og seleksjon, produksjon, tilvekst og datakvalitet. Formeringsbesetningenes blir rangert ut fra 14 egenskaper innenfor produksjon, avlskvalitet, datakvalitet og salg.

Beste landsvin foredlingsbesetning: Maria Folkvord

Vinneren og beste landsvin foredlingsbesetning ble Maria Folkvord (Innlandet) som tok en soleklar seier med 75 poeng. Andreplassen gikk til Jan Bjorland (Rogaland) med 63,8 poeng og Lars Johan Kalager (Vestfold) tok tredjeplassen med 63,3 poeng. Det var 22 rangert landsvin foredlingsbesetninger i oppgjøret.

Beste duroc foredlingsbesetning: Even Landrø

Av de 8 duroc foredlingsbesetningene gikk seieren til Trøndelag og til Even Landrø som også vant suverent med 73 poeng. Her gikk andreplassen til Raymond Himberg (Vestfold) med 55,8 poeng og Tor Suleng (Innlandet) innkasserte tredjeplassen med 52 poeng.

Beste formeringsbesetning: Solfrid Våset og Ottar Weel

Blant de 25 rangerte formeringsbesetningene, vant Solfrid Våset og Ottar Weel (Østfold) med 65,3 poeng. I denne besetningen har det blitt drevet avlsarbeid siden 1967. Andreplassen gikk til Harald og Trine Oseberg (Vestfold) med 64,5 poeng, mens tredjeplassen gikk til Per Egil Hårberg med (Trøndelag) 63,3 poeng.

Avlsstatuett for beste eliteråne

Det vanket også avlsstatuett til den som i året som gikk har avlet fram den beste eliterånen.

I år gikk prisen for beste landsvin eliteråne til Monika Bratland og Cato Aarsland for rånen 339436 Dovre. Denne rånen oppnådde en gjennomsnittlig avlsverdi på 144,0. Rånen er en allround råne som er god på mange egenskaper, bl.a. grisingsprosent, kjøttprosent, smågristilvekst og antall totalfødte. 

Raymond Himberg fikk prisen for beste duroc eliteråne med rånene 338662 Ygle. Denne rånen oppnådde en gjennomsnittlig avlsverdi på 137,9. Ygle er også en allround råne. Den er spesielt god på slaktekvalitet og holdbarhet, og dessuten er den god på morsevne og spedgrisdødelighet.

Gratulerer til alle vinnerne!

Vinnerpresentasjonene som ble vist på Avlsbesetningsmøtet:

Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.