Gris i ’25 slår an blant de unge!

Årets svinekongress på Gardermoen vil sette unge bønder i fokus, og det har virkelig slått an. Over 150 unge bønder har meldt seg på.
Del dette innlegget:

Gris i ‘25 arrangeres torsdag og fredag denne uka på Scandic Oslo Airport på Gardermoen. Arrangørene Nortura, Felleskjøpet og Norsvin sammen med gullsponsorene for kongressen, Fjøssystemer og Sparebank 1 Østlandet lover at dette blir en fest for både de unge som er med for første gang, og de godt voksne og erfarne svineprodusentene.

– Det har vært rekordstor interesse for kongressen som arrangeres hvert tredje år. Allerede i starten av oktober var kongressen fullbooket, og over 150 av de er unge bønder. Totalt er vi oppe i 530 påmeldte til festmiddag, med svinebønder, arrangører og sponsorer, sier Ulrikke Marie Skevik Eek i kongresskomiteen.

Ulrikke Marie Skevik Eek leder kongresskomiteen for Gris i ’25.

– Totalt vil det være rundt 560 personer dagene på kongressen, og det er rekorddeltakelse, og fortsatt er det venteliste på over 50 stk. Dessverre må vi sette et tak, spesielt på grunn av kapasitet på middagen, men også på møterom, sier hun.

Kongressen vil ha en god balanse mellom fag og sosialt samvær. Med 24 foredrag fordelt på fire parallelle løp vil det være nyttige og interessante valg for alle deltakere. Unge bønder vil bli samlet til eget arrangement i forkant av festmiddagen, og vi oppfordrer alle til å ta godt vare på de «førstegangsreisende»!

Under festmiddagen på svinekongressen er det alltid flere priser som deles ut, og med årets fokus på unge bønder er det også opprettet en ny pris; «Årets unge svinebonde 2025».

Vi sees på Gardermoen!

Hovedbilde: Ragna Steinveg Ulvin er ung grisebonde og medlem av fagkomiteen for Gris i ’25 (Foto: Tom Erik Holmlund/Fagbladet Svin).

Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.