Hvorfor er genetisk variasjon viktig i avl?

Har du noen gang lurt på hvorfor noen dyr er mer motstandsdyktige mot sykdom enn andre? Eller hvorfor vi fortsatt har så stor variasjon i egenskaper hos gris, til tross for mange generasjoner med avl?
Del dette innlegget:

Tekst: Maren van Son, Forsker i Norsvin

Svaret ligger i den genetiske variasjonen: Et mangfold av gener som gjør at vi kan avle fram friske, robuste og produktive dyr. 

Når vi avler kan det virke fristende å velge kun de aller beste individene for en bestemt egenskap. Men hvis man fokuserer bare på én ting, kan det føre til at man mister verdifull genetisk variasjon. Derfor er det viktig med et bredt avlsmål, hvor man tar hensyn til flere egenskaper samtidig. Det gjør at vi kan velge blant flere gode dyr, og de som er litt bedre på én ting og litt dårligere på en annen kan fortsatt være verdifulle i avlen.

Innavl – en trussel mot genetisk variasjon

Det motsatte av genetisk variasjon er innavl. Når dyr som er nært beslektet pares, øker sjansen for at skadelige gener kommer til uttrykk. Dette kan i verste fall føre til innavlsdepresjon, der dyr får dårligere helse, lavere fruktbarhet og større risiko for sykdommer. Et eksempel på dette er hos storferasen Holstein der de har opplevd opphopning av recessive sykdommer og nedsatt fruktbarhet fordi enkeltokser har fått for mange avkom. 

For å unngå innavl i avlsarbeidet bruker vi stamtavler for å kartlegge slektskap mellom dyr. I Norsvin følger vi nøye med på dette og sørger for at vi alltid har nok genetisk variasjon i populasjonen.

Moderne teknologi kan hjelpe oss å bevare genetisk mangfold

Tidligere visste vi ikke nøyaktig hvilke gener vi arvet fra foreldrene våre, men i dag har vi mye DNA-informasjon om dyrene våre og kan se dette direkte. Genomisk innavl er en metode hvor vi analyserer DNA for å måle hvor mange gener ulike individer har arvet fra samme forfedre. Dette gir oss et mer nøyaktig bilde av den genetiske variasjonen i populasjonen og gjør det lettere å ta gode valg i avlsarbeidet.

Kelvin R. Kelles er ansatt som næringsstipendiat i et doktorgradsprosjekt i samarbeid mellom Norsvin og NMBU. Han har mastergrad i genetikk fra Brasil og sitter ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap på NMBU. I doktorgradsarbeidet skal han forske på praktiske løsninger for bærekraftig forvaltning av genetisk variasjon og innavl i Norsvins avlsprogram.

Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.