Forskning: Studerer samspill i grisens tarm

Norsvin deltar i et stort EU-finansiert forskningsprosjekt som skal undersøke samspillet mellom dyret og mikroorganismer i tarmen. Dette samspillet har stor betydning for dyrehelse, dyrevelferd og produksjon.
Del dette innlegget:

Skrevet av: Kristine Hov Martinsen, forsker i Norsvin

Prosjektet heter «Three-dimensional holo’omic landscapes to unveil host-microbiota interactions shaping animal production», og ledes av en forskergruppe ved Universitetet i København. Fra Norge er det NMBU og Norsvin som deltar.

Prosjektet har som hovedmål å forstå mer av samspillet mellom dyret og mikroorganismene i tarmen. Det er allerede kjent at dette samspillet har stor betydning for dyrehelse, velferd og produksjon, men det er foreløpig ikke gode metoder for å analysere de faktiske samspillene som igjen påvirker mange ulike prosesser i tarmen. 

Mikroorganismene i tarmen har allerede vist seg å ha stor betydning for dyret, og det er allerede gjort mye forskning på dette området. Det har imidlertid kun vært mulig å se på sammensetningen av de ulike mikrobene opp mot ulike egenskaper som fordøyelse (inkludert proteinfordøyelse) og helse, mens det ikke har vært mulig med eksisterende metoder å kartlegge interaksjoner mellom mikrobene og mellom mikrober og dyr. Det som er nytt i dette prosjektet er at det benytter tredimensjonal (3D) metodikk for å se interaksjonene mellom biomolekyler, celler og vev i ett «bilde», og med dette få en faktisk rekonstruksjon av samspillet mellom dyret og dets mikroorganismer i tarmen.

Fôringsforsøk

Norsvin har i dette prosjektet gjennomført et foringsforsøk for å kunne avdekke flere av sammenhengene mellom dyrets genetiske bakgrunn, tarmens mikroorganismer og fordøyeligheten av næringsstoffene på ulike produksjonsstadier, og i ulike deler av tarmen. I tillegg undersøkes sammenhenger mellom proteininnhold i fôret, fordøyelighet og mikroorganismer i tarmen. 

Totalt inngår det 120 dyr i forsøket, som ble gjennomført på Senter for husdyrforsøk ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet. Vi delte dyrene i to grupper etter høy og lav avlsverdi for proteineffektivitet. Hver gruppe ble tildelt tre ulike fôr; et fôr med høyt proteininnhold, et med middels proteininnhold og et med lavt proteininnhold. Det betyr at vi hadde 20 dyr i hver gruppe. Alle ble fasefôret, med fôrskifte rundt 60 kg. 

PRØVETAKING: Prøvetaking av avføring for måling av mikroorganismer i tarm og beregning av fordøyelighet (Foto: Jenny Merkesvik, NMBU).

Produksjonsresultater fra ulike fôr

Resultatene viste at det ikke var noen signifikant forskjell i daglig tilvekst mellom gruppene som fikk fôr med ulikt proteininnhold i forsøket (Figur 1). Som forventet var det en forskjell i gjennomsnittlig daglig lysinopptak i samsvar med proteininnhold, men fôropptaket i gruppene var likt (Figur 2 og Figur 3). Dette gjorde at fôrforbruket var best i den middels proteinrike gruppen (Figur 4). Dette kan bety at proteininnholdet i denne dietten var det beste nivået i forhold til dyrenes behov. 

Siden overskuddsprotein ikke kan lagres i kroppen, må det skilles ut. Dette krever energi og kan delvis forklare det lavere fôrforbruket i gruppa som ble tildelt et fôr med høyt proteininnhold. Tilsvarende var proteininnholdet i fôret med lavt proteininnhold sannsynligvis for lavt for dyra i faser hvor de trenger mer protein for å vokse, noe som forklarer den noe lavere gjennomsnittlige daglige tilveksten og noe dårligere fôrforbruk. Resultatene viste også at en gris i gjennomsnitt økte den daglige tilveksten med 33,4 g per ekstra g SID lysin daglig spist.

Figur 1. Gjennomsnittlig daglig tilvekst (gram) per diett.

Figur 2. Gjennomsnittlig daglig SID Lysin opptak målt i gram per diett.

Figur 3. Gjennomsnittlig daglig fôropptak målt i kg per diett.

Figur 4. Gjennomsnittlig fôrforbruk (kg/kg) per diet.

“Resultatene viste også at en gris i gjennomsnitt økte den daglige tilveksten med 33,4 g per ekstra g SID lysin daglig spist”.

Produksjonsresultater i de to genetiske gruppene


Forsøket inkluderte også to forskjellige genetiske grupper, høy (HEBV) og lav (LEBV) avlsverdi for nitrogeneffektivitet. Det var flere signifikante forskjeller mellom de to genetiske gruppene for produksjonsresultater (Tabell 1).

Det var ingen signifikant forskjell mellom de genetiske gruppene når det gjaldt gjennomsnittlig daglig tilvekst (P=0,660), men gruppa med nitrogeneffektive griser (HEBV) hadde et lavere gjennomsnittlig daglig fôropptak (P=0,0014) og lysinopptak (P=0,011), noe som ga dem et bedre fôrforbruk(kg/kg) enn den gruppa med mindre nitrogeneffektive griser (Tabell 1). Fôrforbruk er forholdet mellom gjennomsnittlig daglig fôropptak (kg) og gjennomsnittlig daglig tilvekst (kg).

Tabell 1. Produksjonsresultater per genetiske gruppe

Ulike bokstaver bak tallene indikerer signifikante forskjeller mellom gruppene.

Egenskap HEBV LEBV
Gjennomsnittlig daglig tilvekst (g) 1098 a 1105 a
Gjennomsnittlig daglig fôropptak (kg) 2.6a 2.75b
Fôrforbruk (kg/kg) 2.37 a 2.48 b
Gjennomsnittlig daglig SID lysinopptak 22.0 a 23.3 b

Prosjektet er finansiert fra EU-programmet “Horizon 2020 Forskning og Innovasjon”, kontraktsnummer 101000309.

Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.