Sterk økning i overskudd for Topigs Norsvin 

Topigs Norsvin opplevde en klar og sterk økning i overskuddet i 2024. Nettooverskuddet for året tredoblet seg og endte på 7,7 millioner Euro. Omsetningen økte med 12 % og oversteg for første gang 300 millioner Euro. 
Del dette innlegget:

Denne veksten i overskudd og i omsetningen reflekterer den fortsatt økende globale etterspørselen etter genetikk fra Topigs Norsvin. Salget økte særlig i Spania, Brasil og Nord-Amerika. Markedsandelen vokste i Nordvest-Europa, også i land som Nederland, Danmark og Tyskland, hvor svinepopulasjonen er synkende. 

Genetikk fra Topigs Norsvin finner i økende grad veien inn i store integrasjoner. Et godt eksempel på dette er styrkingen av samarbeidet med Muyuan Foods i Kina i 2024. Også i Spania, USA og Mexico valgte et økende antall store integrerte svineproduksjonsselskaper Topigs Norsvin, eller utvidet andelen Topigs Norsvin-genetikk i sine virksomheter. 

Det økte overskuddet gjør det mulig å styrke investeringene i forskning og utvikling. Budsjettet for forskning og innovasjon i 2025 er på 37 millioner Euro, en økning på omtrent 9 % sammenlignet med 2024. Disse investeringene sikrer en raskere forbedring av genetikken vår og den merverdien dette gir kundene våre gjennom lavere kostnadspris, mer effektiv produksjon og kvalitetsforbedring. 

Finansdirektør Pieter van Sundert sier: 

«Veksten i overskudd og omsetning understreker at vi nok en gang har styrket vår markedsposisjon. Investeringene vi har gjort i avlsprogrammet gir nå resultater og hjelper oss å skille oss ut fra konkurrentene. Omsetningen og resultatene våre vokser år for år, og det gir oss et sunt økonomisk grunnlag for videre utvikling av produktene og organisasjonen vår.» 

Mark Tijssen, styreleder i Topigs Norsvin, uttaler: 

«Resultatene for 2024 viser at kundene våre har tillit til genetikken vår og til oss som selskap. Det at vi er et heleid bondeeid selskap, er en viktig del av vår suksess. Vi er en partner med en sterk og voksende markedsposisjon, og vi er klare for utfordringene sektoren står overfor – både i Nederland og internasjonalt.» 

Olav Eik-Nes, adm.dir. i Norsvin SA er svært fornøyd med at vi fortsetter å øke vår markedsandel globalt. «Dette viser at vår genetikk er ettertraktet og konkurransedyktig i det globale markedet», sier Eik-Nes. 

Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.