Tradisjonelt har svineavl fokusert på egenskaper som tilvekst, fôrutnyttelse og kjøttprosent. Nå peker ny forskning fra Norsvin og NMBU på en ny og lovende egenskap i avlsarbeidet: proteineffektivitet – grisens evne til å ta opp og nyttiggjøre seg proteiner i fôret.
Med Near-Infrared Spectroscopy (NIRS) kan vi nå måle hvor godt griser fordøyer protein og andre næringsstoffer. Studiene viser at proteinfordøyelighet er arvelig, og at dyrets genetikk kunne forklare rundt 20 prosent av variasjonen i egenskapen. Det gjør det mulig å kunne forbedre egenskapen genetisk over tid.
Effektiv proteinutnyttelse har stor betydning:
- Redusert fôrforbruk gir lavere produksjonskostnader
- Bedre ressursutnyttelse betyr lavere klimaavtrykk
- Mindre utslipp fra gjødsel
- Robuste og sunne griser som vokser jevnt
Produksjon av svinekjøtt står for under én prosent av Norges klimagassutslipp, men hele 80 prosent av dette er knyttet til fôr. Derfor har proteineffektivitet stor betydning, og selv små forbedringer i proteinopptak kan ha stor effekt – både for klima, økonomi og dyrevelferd.
Med fra Norsvin: Norsvin har deltatt i forskningsprosjektet, som var eid av NMBU og finansiert gjennom Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri. Nofima har bidratt med kalibrering av metoder. Med fra Norsvin har vært blant annet f.v. Kristine Hov Martinsen og Eli Gjerlaug Enger.
Protein i fôr = kilde til nitrogen
- Protein består av aminosyrer, som inneholder nitrogen (N).
- Når grisen spiser fôr med protein, brytes det ned i tarmen.
- Hvis alt proteinet blir fordøyd og tatt opp, brukes nitrogenet til å bygge muskler (proteinavleiring i kroppen).
Ufordøyd protein skilles ut
- Hvis proteinet ikke blir fordøyd, skilles nitrogenet ut via urin (som urea) og avføring (som organiske nitrogenforbindelser).
- Dette nitrogenet ender opp i husdyrgjødsla.
Nitrogen i gjødsel → lystgass (N₂O)
- Når gjødsla lagres eller spres på jordet, omdannes nitrogenforbindelser:
- Ammonium (NH₄⁺) kan gå over til nitrat (NO₃⁻).
- I prosessen frigjøres lystgass (N₂O) som et biprodukt (spesielt ved oksygenfattige forhold).
- Lystgass er en svært kraftig klimagass – omtrent 300 ganger sterkere enn CO₂ per molekyl.
Derfor er proteinfordøyelighet viktig
- Bedre proteinopptak i grisen → mindre nitrogen i gjødsel → lavere lystgassutslipp.
- Samtidig gir det lavere behov for importert protein (soya, raps), reduserer kostnader og øker muligheten for å bruke mer norsk korn.
Små forbedringer – stor effekt
Den største mengden klimagasser som kommer direkte fra grisen er lystgass. Lystgass oppstår fra ufordøyd protein i grisens tarm når nitrogen fra fôret utskilles med gjødsel og reagerer med oksygen.
Ved å bedre proteinfordøyeligheten med 2,2 prosent for den norske svinepopulasjonen vil grisen ta opp en større andel av proteinet i tarmen, og en slaktegris vil bruke rundt 1,3 kilo mindre protein for å nå slaktevekt.
Dermed vil vi også kunne redusere de totale klimagassutslippene fra gris med 0,8 prosent, ved at det blir mindre lystgassutslipp fra fjøs, fra lagring av gjødsel i kum og fra gjødselspredning.
Økt bruk av norsk korn og bedre ressursutnyttelse
Når grisens proteinfordøyelighet økes med 2,2 prosent, kan proteininnholdet i kraftfôret reduseres med rundt 5 gram per kilo. Grisen utnytter da mer av proteinet i fôret, og vi kan bruke mer norsk korn, som bygg, og mindre importerte råvarer som soya og raps. Dette gir flere fordeler: lavere fôrkostnader, økt norskandel i fôret og en mer bærekraftig ressursutnyttelse i svineproduksjonen.
Bygg er en viktig fôrråvare i norsk svineproduksjon. Økt proteineffektivitet hos gris kan gjøre det mulig å bruke en større andel norsk bygg i kraftfôret, og redusere behovet for importerte proteinråvarer.
