Gris i ’25: Spennende og tettpakket fagprogram

Fagprogrammet for svinebransjens største møteplass, Gris i '25, er nå spikret.
Del dette innlegget:

Artikkelen er skrevet av Tom Erik Holmlund/Fagbladet Svin.

Hovedbilde: Fra venstre: Inger-Marte Kjølseth (kongresskomiteen), Solveig Kongsrud (fagkomiteen) og Målfrid Narum (hovedkomiteen). Foto: Tom Erik Holmlund/Fagbladet Svin.

Med 24 foredrag fordelt på fire parallelle løp, et sterkt produsentfokus og god balanse mellom fag og sosialt samvær, ligger alt til rette for et inspirerende bransjetreff.

– Vi har satt sammen et program der svineprodusenter skal finne noe som treffer dem, uansett produksjonsform og erfaring, sier Solveig Kongsrud, leder av fagkomiteen bak arrangementet.

Arrangementet følger samme modell som sist, med tre runder med parallelle foredrag begge dager. Deltakerne trenger ikke melde seg på enkeltforedrag på forhånd, men velger underveis – første til mølla gjelder.

– Vi har konferanserom med kapasitet fra 120 til 220 deltakere, så det skal gå greit for de fleste å få plass. Men noen ganger fylles det opp, og da må man være fleksibel, sier Kongsrud.

Bredt engasjement

Arbeidet med fagprogrammet startet allerede ved juletider, da fagkomiteen gikk ut med en åpen invitasjon om innspill fra hele bransjen. Resultatet ble over 120 forslag til temaer.

– Vi fikk mange gode forslag. Hele komiteen var med på å rangere dem, og til slutt satt vi igjen med 24 temaer som vi mener treffer produsentene best, sier Kongsrud.

Fagkomiteen består av representanter fra hele bransjen: tre svineprodusenter, personer fra både privat og samvirkebasert fôr- og slakteribransje, samt veterinærer og fagfolk fra Norsvin.

– Det er en bredt sammensatt komité med solid kunnskap og brennende engasjement. Vi er veldig opptatt av at deltakerne skal få med seg kunnskap de kan ta med hjem og bruke direkte i sin egen produksjon.

Praktisk erfaring

Det blir også i år stort innslag av foredrag der produsenter deler egne erfaringer.

– Vi har 13 produsenter som holder innlegg i år, mange med formatet «slik driver jeg». Dette er alltid populært. Folk vil høre hva kollegaer faktisk gjør i praksis, og hva som fungerer.

I tillegg trekkes framtidsperspektivene fram i programmet. Blant annet vil Kjetil Olsen fra Fjøssystemer lede en panelsamtale om hvordan svineproduksjonen vil se ut i framtida – med vekt på dyrevelferd, teknologi og marked.

Et annet høydepunkt er foredraget til Bjørn Ståle Bekkeheien fra Jæren, som lenge var skeptisk til SPF, men som nå har blitt en forkjemper for systemet etter å ha lagt om drifta og opplevd store forbedringer.

– Han representerer en reise mange er nysgjerrige på. Det blir spennende å høre hvordan han har snudd, sier Kongsrud.

Magesår, mentorordning og økonomi

Et nytt forskningsprosjekt om magesår hos norske purker og slaktegris blir også presentert. Ingeborg Ålmo Jørstad fra Nortura og Sondre Nodeland fra Animalia legger frem ferske funn basert på undersøkelser fra slakteriene.

Mentorordningen for unge bønder er et annet viktig innslag. En mentorduo fra Østfold – begge med tilknytning til satellittbesetninger – deler sine erfaringer med både veiledning og oppstart i bransjen.

Også bank og forsikring er representert, blant annet ved Peder Skåre og Harald Pedersen, som skal diskutere investeringer og profesjonalisering i svinenæringa.

Erfaringer fra naboland

Det er alltid spennende å høre hvordan det er i andre land. Derfor er det også et par foredragsholdere fra Sverige og Danmark på programmet. Henrik Bovbjerg forteller hvordan det er å være svineprodusent i Danmark og hvorfor han har valgt å bruke norsk genetikk. Axel Sannö, som er veterinær og jobber både i svenske Gård & Djurhälsan og ved Sveriges lantbruksuniversitet, holder foredrag om transportsjuke og erfaringer de har med sjukdommen i Sverige.

Både fag og fest

Fagkomiteen har lagt vekt på god balanse mellom faglig innhold og sosialt samvær. Som sist starter dag to litt senere, for å gi rom for både mingling og restitusjon etter festmiddagen.

– Det sosiale er viktig. Vi vil at folk skal kunne prate med hverandre og ha tid til å besøke stands. Vi er også avhengige av at utstillerne får trafikk, sier Kongsrud.

Underholdningen under middagen skal ifølge ryktene stå i tråd med tidligere års høye standard, og avslutningsforedraget holdes av en kjent profil fra Kompani Lauritzen – til inspirasjon og ettertanke.

Påmelding og praktisk info

Fagprogrammet er publisert på nettsida til Gris i ’25: www.grisekongress.no. Det kommer løpende mer informasjon om foredragsholdere og innhold gjennom høsten. 

– Følg med på nettsiden og meld deg på tidlig. Det kan bli fort fullt. Vi gleder oss til å se både gamle og nye deltakere, sier Kongsrud.

Fagkomiteen for Gris i 25:

• Linda Vigre, svineprodusent i Rogaland

• Hans Edvard Holtung, svineprodusent i Vestfold

• Ragna H. Steinveg, svineprodusent i Trøndelag

• Rolf Gunnar Husveg, Fatland

• Johan H. Torgersen, Fiskå Mølle

• Ole Johan Øvrebø, Felleskjøpet Rogaland Agder

• Karl Kristian Kongsted, Felleskjøpet Agri

• Eli Maria Stenklev, Nortura

• Karl Torstein Torp, Nortura

• Dyre Johan Haug, Norsvin

• Solveig Kongsrud, Norsvin

Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.