Search

Meny

Nominer dine kandidater til «Godgrisen» og «Årets unge grisebonde»

På kongressen Gris i ’25 skal det deles ut prisene «Godgrisen» og «Årets unge grisebonde».
Del dette innlegget:
Godgrisen

«Godgrisen» er en pris som også tidligere har blitt delt ut på Gris i -kongressen. «Godgrisen» er en hedersbevisning som gis til en eller flere personer som har et glødende engasjement for grisen og norsk svineproduksjon. Det vektlegges spesielt kandidatens evne til å kommunisere både stolthet og kunnskap om svinenæringa.

Tidligere vinnere av “Godgrisen”:

2010: Ivar Aanekre

2013: Bjørn Lium

2016: Jon Leif Eikaas

2019: Asbjørn Schjerve

2022: Tonje og Jan Botilsrud

Årets unge grisebonde

På årets kongress ønsker vi å sette ekstra fokus på de unge bøndene, og dele ut en pris til «Årets unge grisebonde». Kriteriene for å bli kåret til årets unge grisebonde er: En aktiv svineprodusent som er under 35 år og som er til inspirasjon for andre både i og utenfor næringa.   

Du kan nominere kandidater ved å sende forslag til norsvin@norsvin.no innen 15. oktober. Husk å skrive en begrunnelse for forslaget du sender og merk eposten med enten «Godgrisen» eller «Årets unge grisebonde». 

Relaterte innlegg

Følg oss på sosiale medier

Facebook X-twitter Instagram Youtube Linkedin
Ny episode av Grisepodden ute nå!🎧 Du får høre hva…
Ny episode ute nå! I denne episoden av Grisepodden…
Bjørn Ståle Bekkeheien mottok Godgrisen under fest…
Ny episode av Grisepodden!🎧 Hør programleder Dyre…
Med dette fine bildet av minibonden og favorittgri…
#norsvinlandsvin purke hos @landsvinbratland 🤍🐷 Ta…

Norsvin er et samvirkeforetak (SA) eid av norske svineprodusenter. Som eier hos oss er du med og bestemmer. Du kan selv være med og påvirke din egen framtid som svineprodusent.

Administrasjonens post- og besøksadresse:
Norsvin SA
Storhamargata 44
2317 Hamar

Telefon: 62 51 01 00
E-post: norsvin@norsvin.no

Organisasjonsnummer: 956 971 322

Les mer om Norsvin
Seminstasjon Norsvin Alfa
Teststasjon Norsvin Delta
Ledige stillinger

Search
Facebook Instagram Linkedin
Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.