De beste besetningene i Ingris 2024

Ingris-resultatene for 2024 er klare, og mange dyktige svineprodusenter trekkes frem for imponerende resultater. Både gjengangere og nye navn preger topplistene i kategoriene purker, smågris, slaktegris, purkeringer og satellitter. Felles for de beste er solid drift, godt management og målrettet arbeid over tid.
Del dette innlegget:

Hovedbilde: Tonje Fjetland driver besetningen med de beste purkeresultatene i Ingris 2024. Det skjer i godt samarbeid med samboer Kjell Arne Asheim og mor Aslaug Fjetland (Foto: Tom E. Holmlund/Fagbladet Svin).

De beste besetningene med purker:

  1. Aslaug Fjetland, Tonje Fjetland og Kjell Arne Asheim fra Hebnes
  2. Guro og Jon Fløysvik fra Forsand 
  3. Tone og Oddvar Pettersen fra Ilseng

Best på smågris:

  1. Elisabeth og Harald Gropen på Rudshøgda 
  2. Håkon Friestad fra Orre 
  3. Einar Myki fra Løten

Best på slaktegris:

  1. Elisabeth Berg og Hans Martin Landstad fra Sparbu
  2. Monika Bratland og Cato Aarsland fra Varhaug 
  3. Kari Molle og Geir Bråten i Spydeberg 

Beste purkering:

  1. Rompa Purkering med nav i Øyer
  2. Sommerveien purkering med nav i Søgne
  3. Brekkå purkering på Varhaug 

Beste satellitt i purkering:

  1. Svein Roar Nygaard, Elin Stensrud og Solveig Nyggard fra Lena
  2. Wenche og Egil Håheim fra Skjoldastraumen 
  3. Christina Sagen Stenberg og Magnus Stenberg i Ådalsbruk  

Nr. 1 – purker: Aslaug Fjetland, Tonje Fjetland og Kjell Arne Asheim
På førsteplass i kategorien purker finner vi Aslaug Fjetland, Tonje Fjetland og Kjell Arne Asheim fra Hebnes, med hele 37 beregna avvente smågris per årspurke – en ny rekord. De har 18,1 levendefødte og 15,7 avvente per kull, og en grisingsprosent på 94,6 %. Dødeligheten i dietida ligger på 13,2 %.

Nr. 2 – purker: Guro og Jon Fløysvik
Like bak, på andreplass, er Guro og Jon Fløysvik fra Forsand med 36,9 beregna avvente. Fløysvik har 17,5 levendefødte og 15,2 avvente per kull, og en grisingsprosent på 93,4 %.

Nr. 3 – purker: Tone og Oddvar Pettersen fra Ilseng
Tredjeplassen går til Tone og Oddvar Pettersen fra Ilseng med 36,7 beregna avvente. De har 17,5 levendefødte og 15,5 avvente per kull, med en imponerende grisingsprosent på 99,4 % og dødelighet i dietida på 12,4 %.

Det er nøkkeltallet «antall beregna avvente per årspurke» som er grunnlaget for rangeringen av purkebesetningene og purkeringene. Nøkkeltallet tar hensyn til både faktisk antall avvente griser og om det bygges opp eller reduseres i statusbeholdning fra starten til slutten av året når det gjelder antall og vekt av diende grisunger, samt antall drektighetsdager hos purker. Dette er for å verdsette “halvferdige” grisunger i form av drektige purker og diende griser, og ikke bare de grisene som faktisk er avvent og telt i perioden.

Nr. 1 – smågris: Elisabeth og Harald Gropen på Rudshøgda 
Elisabeth og Harald Gropen på Rudshøgda topper smågrislista med 600 poeng. Smågrisen har 726 gram i daglig tilvekst og et fôrforbruk på 1,42 FEn per kilo tilvekst. Dette er en SPF-avlsbesetning med lang tradisjon for gode resultater.

Nr. 2 – smågris: Håkon Friestad fra Orre 
Andreplassen går til Håkon Friestad fra Orre med 597 poeng. Friestads smågris har en daglig tilvekst på 690 gram og et fôrforbruk på 1,42 FEn. Rasekombinasjonen er TN70 x Duroc.

Nr. 3 – smågris: Einar Myki fra Løten 
På tredjeplass finner vi Einar Myki fra Løten med 594 poeng. Smågrisen til Myki vokser 718 gram per dag og har et fôrforbruk på 1,47 FEn. Myki driver en SPF-besetning med TN70 x Duroc.

Rangeringen av besetningene med smågris er gjort med vektlegging og omregning av nøkkeltallene daglig tilvekst, fôrutnyttelse og dødelighet til en poengsum. Poengberegningen er en teknisk beregning ut fra gjennomsnittstall og marginalverdier. For å inngå i rangeringen må det være innrapportert data og beregnet resultat for minst 80 prosent av besetningens årsproduksjon av smågris.

Nr. 1 – slaktegris: Elisabeth Berg og Hans Martin Landstad 
Elisabeth Berg og Hans Martin Landstad fra Sparbu går helt til topps for andre år på rad med 671 poeng. Deres SPF-besetning har Duroc far, daglig tilvekst på 1341 gram og fôrforbruk på 2,35 FEn per kilo tilvekst.

Nr. 2 – slaktegris: Monika Bratland og Cato Aarsland fra Varhaug 
Monika Bratland og Cato Aarsland fra Varhaug tar andreplassen med 654 poeng. Deres Landsvin avlsbesetning har 1135 gram daglig tilvekst, 2,34 FEn i fôrforbruk og 62 % i gjennomsnittlig kjøttprosent.

Nr. 3 – slaktegris: Kari Molle og Geir Bråten i Spydeberg 
På tredjeplass finner vi Kari Molle og Geir Bråten fra Spydeberg med 638 poeng. Deres slaktegris vokser 1315 gram daglig og har fôrforbruk på 2,47 FEn per kilo tilvekst.

Rangeringen av besetningene med slaktegris er gjort med vektlegging og omregning av nøkkeltallene daglig tilvekst, fôrutnyttelse, kjøttprosent, kasserte og dødelighet til en poengsum. Poengberegningen er en teknisk beregning ut fra gjennomsnittstall og marginalverdier. For å inngå i rangeringen må det være innrapportert data og beregnet resultat for minst 80 % av besetningens årsproduksjon av slaktegris.

Nr. 1 – purkeringer: Rompa purkering
Rompa purkering fra Øyer tar førsteplassen med 34,2 beregna avvente per årspurke. Den har 8 satellitter og leverer 16,7 levendefødte og 14,6 avvente per kull. Dødeligheten i dietida er 12,7 %, med grisingsprosent på 87,8 %.

Nr. 2 – purkeringer: Sommerveien purkering
Sommerveien purkering i Søgne kommer på andreplass med 33,8 beregna avvente, 16,4 levendefødte og 14,2 avvente per kull. Dødeligheten i dietida er 13,4 %, og grisingsprosenten er 88,1 %.

Nr. 3 – purkeringer: Brekkå purkering
Brekkå purkering på Varhaug tar tredjeplassen med 32,8 beregna avvente. De har sanert til SPF og leverer 15,6 levendefødte og 14,2 avvente per kull, med lav dødelighet i dietida på 8,9 % og grisingsprosent på 88,8 %.

Purkeringer er på samme måte som andre besetninger med purker rangert ut fra nøkkeltallet «Beregna avvente per årspurke». 

Nr. 1 – satellitter: Svein Roar Nygaard, Elin Stensrud og Solveig Nyggard
Svein Roar Nygaard, Elin Stensrud og Solveig Nyggard fra Lena leder satellittlista med 1364 poeng. De er satellitt i Snusjara purkering, med 16,7 levendefødte og 15,7 avvente per kull. Dødeligheten i dietida er lave 5,8 %. 

Nr. 2 – satellitter: Wenche og Egil Håheim
På andreplass er Wenche og Egil Håheim fra Skjoldastraumen med 1097 poeng. De er satellitt i Nes purkering, med 17,2 levendefødte og 15,4 avvente per kull.

Nr. 3 – satellitter: Christina Sagen Stenberg og Magnus Stenberg
Christina Sagen Stenberg og Magnus Stenberg tar tredjeplassen med 1052 poeng. Som satellitt i Snusjara purkering har de 16,8 levendefødte og 15,4 avvente per kull.

Satellittenes resultater er en del av totalresultatet for purkeringene slik at gjennomsnittsresultatene for satellittene er som beskrevet for purkeringene. 

Rangeringen av satellittene er gjort med vektlegging og omregning av nøkkeltallene totaldødelighet til avvenning, avvente per kull og levendefødte per kull til en poengsum. Poengene er en teknisk beregning ut fra gjennomsnittstall og marginalverdier. I poengberegningen er satellittens antall avvente per kull vektlagt 80 prosent, totaltap fram til avvenning vektlagt 10 prosent, og antall levendefødte per kull vektlagt 10 prosent. Gjennomsnittsresultatet for alle satellitter (purkeringer) er basis og tilsvarer null poeng.

Resultater i enkeltbesetninger er konfidensielle. Derfor er alle de beste besetningene som er vist her kontaktet og de har gitt sitt samtykke til at deres resultater offentliggjøres. 

Les mer om Ingris-resultatene i de neste utgavene av Fagbladet Svin – blant annet flere produsentreportasjer fra Ingris-toppen!

Se også:

Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.