Smågrissæd utgår som seminprodukt 

Del dette innlegget:

Fra årsskiftet utgår produktet Smågrissæd (blandasæd Landsvin) fra Norsvins sortiment. Det er i dag lav etterspørsel etter dette produktet. Dette er en naturlig utvikling etter hvert som TN Duroc har blitt en svært konkurransedyktig farrase som en samlet bransje i Norge har valgt å satse på. TN Duroc utvikles av Norsvin på oppdrag fra selskapet Norsk Duroc AS, eid av Nortura, Fatland, Furuseth, Midt-Norge Slakteri og Norsvin. 

Når TN70 purker insemineres med durocsæd, oppnås full krysningsfrodighet på avkommet. Dette gir mer robuste smågriser og slaktegriser.  

Norsvin Landsvin avles som morrase og tilbys av Norsvin som seminproduktene Landsvin Avlssæd og Mor Pluss, til bruk ved rekruttering av purker. Avlsarbeidet på Norsvin Landsvin bidrar sammen med utviklingen av Z-line (yorkshire) til den gode utviklingen vi ser innen reproduksjon og moregenskaper i svineproduksjonen. Norsvin Landsvin har også gode egenskaper for tilvekst og fôrforbruk, men TN Duroc har i dag et bedre nivå for disse egenskapene. Ved bruk av TN Duroc som farrase oppnår man i tillegg bedre kjøtt- og slaktekvalitet enn med bruk av landsvin som farrase.  TN Duroc som farrase gir dermed også et mer smakelig svinekjøtt til forbrukerne 

Norsvin tilbyr også fortsatt Hampshire som farrase i det norske markedet etter avtale med Scanpig AS. 

Data fra Ingris viser at snitt antall avvente per kull hos TN70-purker som er inseminert med durocsæd har økt fra 12,3 smågriser i 2015 til 14,0 avvente i 2024. Hampshire som farrase ga 12,2 avvente per kull i 2015 og ligger på 13,7 avvente per kull i 2024, mens kullstørrelsen ved bruk av TN70 purke og landsvin som farrase ifølge Ingris kun har økt fra 12 avvente per kull i 2015 til 13 avvente per kull i 2024. Spedgrisdødeligheten er lavest med duroc som farrase (12,8 %), og den er høyest med landsvin som farrase (13,7 %).  

Ved skifte av farrase er det viktig å tilpasse fôr- og fôring til den nye genetikken. Vi anbefaler å ta kontakt med fôrleverandør for å få råd om dette. Se også vår manual for fôring av slaktegris ved bruk av TN Duroc som farrase.

Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.