Sverige er EU-friskmeldt fra afrikansk svinepest

Ett år etter at Sverige ble rammet av sitt første utbrudd av afrikansk svinepest (ASP) er landet friskmeldt fra sykdommen. Jordbruksverket sendte nylig en formell søknad til EU-kommisjonen, der de ba om å bli offisielt erklært fri for ASP. 25. september opphørte alle restriksjoner for afrikansk svinepest i den smittede sonen i Fagersta og Norbergs kommuner.
Del dette innlegget:

Artikkelen er skrevet av Tom E. Holmlund og sto på trykk i Svin nr. 7.

Hovedbilde: Shutterstock


Dette markerer en milepæl i bekjempelsen av sykdommen og har mulig stor betydning også for norsk svineproduksjon. Svinepestutbruddet i Sverige har vært en stor trussel for svinehelse i regionen, inkludert i Norge, der videre smittespredning kunne ha hatt katastrofale økonomiske og dyrevelferdsmessige konsekvenser.

Slik startet det – utbrudd og raske tiltak

Den 6. september 2023 ble det første tilfellet av afrikansk svinepest bekreftet i Sverige etter at prøver tatt fra et villsvin nær Fagersta viste seg å være positive for ASP-viruset. Dagen etter, den
7. september, erklærte Jordbruksverket en smitte­sone på cirka 1000 kvadratkilometer i området. Denne sonen inkluderte hele eller deler av kommunene Fagersta, Norberg, Skinnskatteberg, Surahammar, Västerås, Sala, Smedjebacken og Avesta, hvor strenge restriksjoner ble innført. 

Blant annet ble det innført totalt forbud mot ferdsel i skog og mark i hele sonen, noe som rammet både landbruk, næringsliv, friluftsliv og lokalbefolkning.

Umiddelbart etter utbruddet ble det opprettet en operativ ledelse i Fagersta for å koordinere bekjempelsen. Et tett samarbeid med lokale jegere, kommuner, veterinærer og andre relevante aktører ble raskt etablert, noe som skulle vise seg å være en avgjørende faktor for suksessen med å begrense sykdommen. På få dager ble det også satt opp en prøvesentral for å teste villsvin­kadaver og analysere funnene for å fastslå sykdoms­utbredelsen.

Prøvetaking av dødt villsvin i sonen utenfor Fagersta (Bilde: Estelle Ågren/SVA).

Effektive tiltak og jakt på smitte

Etter de første funnene av døde villsvin ble det raskt gjennomført omfattende søk etter flere kadavre, og disse søkene var essensielle for å kartlegge omfanget av smitten. Ved hjelp av
625 jegere ble det brukt over 14 900 timer på ­kadaversøk. Totalt ble 70 smittede villsvin funnet, alle innenfor en radius på fem kilometer fra det første utbruddet. For å forhindre videre smitte ble alle villsvin i sonens kjerneområde avlivet, totalt 116 dyr.

SVA (Statens veterinärmedicinska anstalt) bekreftet tidlig at smitten ikke hadde spredt seg betydelig utover den opprinnelige sonen, og allerede i slutten av september 2023 ble det fastslått at smittespredningen var stanset. Gjennom hele vinteren og våren 2024 ble sonen gradvis mindre, og restriksjoner ble lempet på etter hvert som søk og prøvetaking ikke viste nye smittetilfeller.

Økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser

Tiltakene for å bekjempe afrikansk svinepest i Sverige har vært kostbare og har hatt betydelige konsekvenser for lokalsamfunnene i de berørte områdene. Jordbruksverket har brukt over 111 millioner svenske kroner på å håndtere utbruddet i perioden fra september 2023 til juni 2024. Disse kostnadene inkluderer blant annet drift av ledelsesentralen, søksinnsatsene, oppsett av prøvestasjoner og avliving.

I tillegg til utgiftene som har gått til smitte­bekjempelse, har det også blitt behandlet 95 erstatningssøknader fra virksomheter og enkeltpersoner som har vært økonomisk rammet av restriksjonene i smittesonen. Av disse har 74 søknader blitt innvilget, og totalt har det blitt utbetalt over 4,5 millioner svenske kroner i erstatninger. Likevel oppgir Jordbruksverket at den totale erstatningen beløper seg til over 34 millioner svenske kroner, noe som illustrerer
hvor omfattende de økonomiske konsekvensene har vært.

I tillegg har det kommet inn 484 søknader om unntak fra restriksjonene, hvorav 253 ble innvilget. Mange av disse unntakene gjaldt begrenset aktivitet i skog- og jordbruksområder, og at næringsvirksomheter i mindre grad kunne påvirkes av de strenge restriksjonene.

Smittesonen rundt Fagersta (Kilde: Jordbruksverket).

En viktig lærdom for fremtiden

Til tross for suksessen med å kontrollere ASP-­utbruddet, har hendelsen belyst flere utfordringer knyttet til beredskap og håndtering av fremtidige utbrudd. Blant annet har utbruddet vist at erstatningsregler og støtteordninger for de som rammes av smittebegrensningstiltak kan være utilstrekkelige. Dette er noe Jordbruksverket har indikert at de vil se nærmere på sammen med andre myndigheter og berørte aktører. Ifølge ställföreträdande enhetschef Madeleine Haal Gertzell ved Jordbruksverkets smittbekjempingsenhet, har mange bedrifter opplevd økonomiske tap som ikke fullt ut omfattes av dagens erstatningsordninger.

Videre har utbruddet også vist betydningen av et godt samarbeid mellom myndigheter, lokale aktører og jegere. Den raske responsen fra distriktsveterinærene og jegerne har vært en nøkkelfaktor i å stanse spredningen, og dette samarbeidet vil være en viktig del av beredskapen mot fremtidige sykdomsutbrudd.

Søknad om EU-friskmelding – hva nå?

I slutten av august 2024 sendte Jordbruksverket inn en offisiell søknad til EU-kommisjonen om å få Sverige friskmeldt fra afrikansk svinepest.
I henhold til EUs regelverk kan en friskmelding først utstedes ett år etter det siste påviste smittetilfellet. Dersom søknaden blir godkjent, vil alle gjenværende restriksjoner bli opphevet, inkludert fjerning av gjerdene rundt smittesonen. ­Sjefsveterinær Lena Hellqvist Björnerot ved Jordbruksverket uttrykker optimisme, og forventer at Sverige kan bli erklært smittefritt i slutten av september 2024.

En EU-friskmelding fra afrikansk svinepest vil være viktig for svensk svineproduksjon og lokalsamfunnene som har vært rammet av restriksjoner. Også for norsk svinenæring er dette av stor betydning, da ASF-utbrudd i nabolandet har vært en stor trussel. Norge har hatt et tett samarbeid med Sverige under utbruddet, og norske bønder har vært på tå hev for å forhindre smittespredning over grensen.


Tall og fakta fra utbruddet i Sverige

  • 111 millioner SEK: Jordbruksverkets totale kostnader for å håndtere utbruddet (september 2023 – juni 2024).
  • 484 unntakssøknader: 253 godkjent, 124 avvist da det allerede var tillatt, 117 avvist, og 6 trukket tilbake.
  • 95 erstatningssøknader: 74 avsluttet, med utbetaling på totalt 4 528 919 SEK. Totale krav: 34 207 319 SEK.
  • 14 928 timer med kadaversøk, fordelt på cirka 625 jegere.
  • 70 smittede villsvin, alle innen en radius på 5 kilometer.
  • 116 villsvin avlivet gjennom smittevernstiltak i kjerneområdet og yttersonene. 

Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.