Forskning fra Norsvin publisert i anerkjent tidsskrift

Del dette innlegget:

I en ny forskningsrapport viser forskere fra Norsvin at man ved hjelp av maskinlæring kan måle hjerte- og lungestørrelse på levende griser basert på CT-skanning. Nå er artikkelen om hjerte og lunge-målinger på norsk landsvin og duroc publisert i det anerkjente tidsskriftet, Nature – Scientific Reports. Du kan lese artikkelen i sin helhet her.

I artikkelen viser forskerne at det er mulig ved hjelp av maskinlæringsmetoder å få ut relativt presise målinger av hjerte og lungestørrelsen på levende griser, basert på CT-scanninga som blir utført på alle rånene ved 120 kilo på teststasjonen Delta. Studien, som omfattet CT-bilder fra hele 11000 dyr fra 2011 til 2019, viser også at intensiv avl på tilvekst kan føre til at grisen får mindre lunger og hjerte ved oppnådd slaktevekt. Spesielt ser lunge-størrelsen ut til å avhenge sterkt av alderen til dyret. Når grisen oppnår 120 kilo ved en stadig yngre alder, vil derfor også lungene være mindre enn det som var tilfelle for 10 år siden.

Bakgrunnen for at Norsvins forskere jobber med hjertefunksjonen og respirasjonen på grisene våre er at genetikken skal ut på verdensmarkedet. Mange griser møter der et langt tøffere miljø enn det grisene opplever her til lands. I for eksempel USA har det vært et generelt problem i svinenæringa at mange slaktegriser dør på dyretransporten fra gård til slakteri, og hjertesvikt har vært dratt opp som en potensiell forklaring på dette fenomenet. Derfor ønsker forskere i Norsvin å bidra med data og kunnskap omkring denne tematikken, og de ønsker å utvikle en gris som er frisk og robust i møte med forskjellige miljøer. Med metodene som de presenterer i artikkelen i Nature, demonstrerer de at det finnes et apparat for å overvåke utviklinga av indre organer videre inn i framtida.   

Bildet viser hvordan forskerne manuelt tegnet inn omrisset av hjertet og brysthulen i a) for å kunne trene datamaskinen til å predikere hva som var hjerte (blått), lunger (grønt) og bakgrunn (rødt) i bilde b).

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.