Forskning fra Norsvin publisert i anerkjent tidsskrift

Del dette innlegget:

I en ny forskningsrapport viser forskere fra Norsvin at man ved hjelp av maskinlæring kan måle hjerte- og lungestørrelse på levende griser basert på CT-skanning. Nå er artikkelen om hjerte og lunge-målinger på norsk landsvin og duroc publisert i det anerkjente tidsskriftet, Nature – Scientific Reports. Du kan lese artikkelen i sin helhet her.

I artikkelen viser forskerne at det er mulig ved hjelp av maskinlæringsmetoder å få ut relativt presise målinger av hjerte og lungestørrelsen på levende griser, basert på CT-scanninga som blir utført på alle rånene ved 120 kilo på teststasjonen Delta. Studien, som omfattet CT-bilder fra hele 11000 dyr fra 2011 til 2019, viser også at intensiv avl på tilvekst kan føre til at grisen får mindre lunger og hjerte ved oppnådd slaktevekt. Spesielt ser lunge-størrelsen ut til å avhenge sterkt av alderen til dyret. Når grisen oppnår 120 kilo ved en stadig yngre alder, vil derfor også lungene være mindre enn det som var tilfelle for 10 år siden.

Bakgrunnen for at Norsvins forskere jobber med hjertefunksjonen og respirasjonen på grisene våre er at genetikken skal ut på verdensmarkedet. Mange griser møter der et langt tøffere miljø enn det grisene opplever her til lands. I for eksempel USA har det vært et generelt problem i svinenæringa at mange slaktegriser dør på dyretransporten fra gård til slakteri, og hjertesvikt har vært dratt opp som en potensiell forklaring på dette fenomenet. Derfor ønsker forskere i Norsvin å bidra med data og kunnskap omkring denne tematikken, og de ønsker å utvikle en gris som er frisk og robust i møte med forskjellige miljøer. Med metodene som de presenterer i artikkelen i Nature, demonstrerer de at det finnes et apparat for å overvåke utviklinga av indre organer videre inn i framtida.   

Bildet viser hvordan forskerne manuelt tegnet inn omrisset av hjertet og brysthulen i a) for å kunne trene datamaskinen til å predikere hva som var hjerte (blått), lunger (grønt) og bakgrunn (rødt) i bilde b).

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.