Korn og kraftfôrpolitikk – Både jordbruket og staten foreslår at prisnedskrivingstilskuddet på fôrkorn økes tilsvarende det fôrkornprisen øker. Det er betryggende å se at både jordbruket og staten ser betydning av å ikke svekke kanaliseringspolitikken og sikre størst mulig produksjon av korn i kornområdene og sikre at vi har gris også i distriktene.
Investeringstilskudd – Jordbruket foreslår å øke IBU-ramma (investeringstilskudd) med kr 23 mill. til kr 1243,5 mill. og staten vil øke ramma med kr 65. mill. til kr 1285,5 mill. Norsvin har i mange år hatt et ønske om at det skal gis mulighet for svineprodusenter å få tilskudd til investeringer som gir økt dyrehelse, dyrevelferd og klimatiltak for gris. Det største klimatiltaket som følge av bedre dyrehelse som også gir bedre dyrevelferd er omlegging til SPF. Jordbruket spiller inn at det må gis investeringsstøtte til fornying av eksisterende husdyrrom og til nødvendige bygningsmessige ombygninger ifm. SPF omlegging og at det kan gis investeringer til utvidelser opp til konsesjonsgrensa så lenge det er rom for det i markedet. Staten har lite spesifikt på gris, men fremhever at økning av ramma må sees i lys av behov for omstilling på grunn av økte krav til dyrevelferd. Begge fremhever og ser betydning av å styrke svineproduksjon i nord slik at man kan ivareta infrastruktur på slakteri da det er avgjørende for resten av landbruket i Nord-Norge som i stor grad har sesongbasert levering til slakt. Oppsummert åpner kravet og tilbud for at det kan gis tilskudd til eksisterende produsenter på dyrevelferd og klimatiltak.
Velferdsordninger – Norsvin har hatt et ønske om å doble satsen for avløsertilskudd for avlspurker til kr 3200. Purkeproduksjon har i forhold til flere andre husdyrproduksjoner i norsk landbruk, en lavere avløsersats sett opp mot behovet for avløsning. Dette bør utjevnes. Verken jordbruket og staten har svart på dette, men krav og tilbud foreslår å øke velferdsordningene generelt med 6 prosent.
Utslag på referansebruk nr 5. Svin/korn – Det er kun ett referansebruk på svin. Bak dette bruket er det 30 faktiske bruk. Dette referansebruket er det eneste bruket av alle produksjoner som har en nedgang i årsresultat fra 2024 til 2025 i både jordbrukets krav og statens tilbud. For et familieårsverk viser jordbrukets krav i tabell 22 – kr 40500 i nedgang og statens tilbud i tabell 6.4 en nedgang på kr -36 300. Dette kan man si er en relativt lik nedgang da jordbruket og staten har noe ulik prognosering på hva som blir kostnadsveksten for 2025. Nedgangen i årsresultatet skyldes i hovedsak to ting:
- At det ikke er lagt inn en forventet prisøkning på svinekjøtt i verken 2024 og i 2025. Kommer markedet i balanse vil det ligge økte inntektsmuligheter her.
- Jordbrukets tilbud vil gi i snitt 18,9 øre dyrere kraftfôr (i gjennomsnitt på alt kraftfôr i norsk landbruk) og i staten sitt tilbud vil det gi 19,4 øre. Dette er i hovedsak utslag av at både jordbruket og staten foreslår å fjerne den midlertidige ordningen vi har hatt der man prisnedskriver importerte karbohydratråvarer til kraftfôr ned til norsk nivå. Dette prognoseres til å utgjøre kr 399,6 mill. for 2024 og 2025. Det siste året har denne ordningen i hovedsak blitt brukt på melasse og roesnitter. Dette brukes i hovedsak bare i fôr til purker og drøvtyggere. Etter korrespondanse med Felleskjøpet, sier de at bortfall av denne ordningen vil utgjøre 10 øre på bare purkefôret. Så prisøkningen på kraftfôr av både jordbrukets krav og statens tilbud vil i praksis bare utgjøre et vektet snitt på 3 øre i økt kraftfôrpris på alt kraftfôr i svinenæringen. Dermed blir utslaget på referansebruk nr 5. bli kr 24000 bedre fra jordbrukets tilbud og kr 22 000 bedre fra staten enn hva som står i krav og tilbudet referert til ovenfor.
Produksjonsregulering – Jordbruket ønsker at det foretas en utredning av frivillige og ikke frivillige produksjonsregulerende virkemidler. I Statens tilbud henvises det til Stortingsmelding nr 11. «…flertallet viser til behovet for å vurdere nye produksjonsregulerende virkemidler, og mener det skal gjennomføres en utredning av nye virkemidler for produksjonsregulering for ulike produksjoner innen 1. april 2025. Utredningen skal skje i tett dialog med faglagene.» Det er bra at produksjonsregulering blir satt høyere opp på dagsorden. Det er helt avgjørende fremover at næringen har flere verktøy å spille på som kan tas i bruk raskere. Norsvin vil jobbe for å bidra til dette arbeidet.
