Search

Meny

Skal koordinere omleggingen til SPF

Grisebransjen går nå samlet inn i et nasjonalt løft for SPF-produksjon. Med støtte fra Landbruksdirektoratet etableres prosjektet «Koordinering av omlegging til SPF i norsk svineproduksjon», med mål om 100 prosent SPF innen 2030.
Del dette innlegget:

Artikkelen er hentet fra SVIN nr. 5 2025/ svin.no

Skrevet av: Tom E. Holmlund

SPF (Specific Pathogen Free) har lenge vært en sentral del av strategien for bedre dyrehelse, økt produksjonseffektivitet og redusert antibiotikabruk. Nå går hele svinenæringen sammen om et nasjonalt prosjekt for å få fart på omleggingen.

– Dette er signal om vilje til samarbeid og framdrift, sier Lars Terje Bogevik i Norsvin, som er ansatt som prosjektleder for satsingen.

Treårig løft med nasjonalt trykk

Norsvin tok initiativ til prosjektet etter oppfordringer fra flere hold i næringen. Organisasjonen søkte om nasjonale tilretteleggingsmidler fra Landbruksdirektoratet – og fikk ja. Prosjektet løper fra 2025 til 2027.

Målet er todelt:

· Igangsette og videreføre regionale prosjekter for økt omlegging til SPF.

· Styrke samarbeidet i hele næringskjeden for å nå målet om 100 % SPF innen 2030.

Prosjektet inkluderer representanter fra alle slakteriene, Helsetjenesten for svin og Norsvin, og skal fungere som en nasjonal samordningsplattform.

Erfaring fra regionene viser vei

Mange regioner har allerede kommet langt, med høy SPF-andel i blant annet Nordland, Agder, Rogaland, Vestland og Trøndelag. Felles for de vellykkede initiativene er at de har hatt dedikerte ressurspersoner som har bistått produsentene i omleggingsprosessen.

– Erfaringene viser tydelig at personlig oppfølging og praktisk rådgivning gjør en stor forskjell. Nå skal vi bygge videre på det som virker, og sikre at alle produsenter får støtte på veien, sier Bogevik.

BEDRE HELSE: SPF en nøkkelfaktor for at norsk svineproduksjon skal være bærekraftig og konkurransedyktig.

Kunnskapsdeling blir sentralt

En viktig del av prosjektet er også å formidle kunnskap om SPF og dele erfaringer på tvers av regioner og produsentmiljøer.

– Det finnes ikke én oppskrift på omlegging, men det finnes mange gode erfaringer. Vår jobb blir å gjøre disse tilgjengelige for hele næringen, sier Bogevik.

Skal sikre framtidig konkurransekraft

Med stadig høyere krav til dyrehelse, klimaavtrykk og antibiotikabruk, er SPF en nøkkelfaktor for at norsk svineproduksjon skal være bærekraftig og konkurransedyktig – også i fremtiden.

– Om vi skal nå 100 prosent SPF innen 2030 må vi gjøre dette sammen. Dette prosjektet er et viktig steg på veien, avslutter Bogevik.

Relaterte innlegg

Følg oss på sosiale medier

Facebook X-twitter Instagram Youtube Linkedin
An unknown error has occurred.

Norsvin er et samvirkeforetak (SA) eid av norske svineprodusenter. Som eier hos oss er du med og bestemmer. Du kan selv være med og påvirke din egen framtid som svineprodusent.

Administrasjonens post- og besøksadresse:
Norsvin SA
Storhamargata 44
2317 Hamar

Telefon: 62 51 01 00
E-post: norsvin@norsvin.no

Organisasjonsnummer: 956 971 322

Les mer om Norsvin
Seminstasjon Norsvin Alfa
Teststasjon Norsvin Delta
Ledige stillinger

Search
Facebook Instagram Linkedin
Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.