Search

Delta Norge vil forbedre fôreffektiviteten og redusere karbonavtrykket

Nye Delta Norge vil gi en årlig forbedring i total fôreffektivitet og redusert karbonavtrykk på 15 prosent sammenlignet med nåværende avlsframgang.
Del dette innlegget:

Fôrproduksjonen er den største bidragsyteren til utslipp av klimagasser fra svineproduksjonen. Genetikk, drift, ernæring og dyrehelse er alle viktige faktorer for å oppnå en stadig bedre og mer bærekraftig produksjon av svinekjøtt. Norsvins nye test- og innovasjonssenter, Delta Norge, er bygget for å møte alle disse aspektene. 

Over 4 kilo mindre fôr per slaktegris per år 

Avlsfremgangen som er oppnådd for de norske rasene Norsvin Landsvin og TN Duroc de siste tiårene, har bidratt betydelig til å redusere utslippet av klimagasser. Av 66 egenskaper i avlsprogrammet har 14 direkte effekt på mengden klimagasser produsert. De ulike egenskapene bidrar alle til en nedgang i totalt fôrforbruk og mengden gjødsel produsert i svineproduksjonen. 

Over ni år har den kumulative genetiske framgangen innenfor 14 egenskaper i avlsprogrammet for Norsvin Landsvin og TN Duroc ført til en betydelig forbedring i total fôreffektivitet. Denne forbedringen tilsvarer omtrent 40 kg mindre fôr som trengs per slaktegris. 

Fremgangen kommer fra målrettede avlsmål tilpasset hver rase. For Norsvin Landsvin fokuseres det på moregenskaper, mens avlsmålet for TN Duroc vektlegger faregenskaper. 

For Norsvin Landsvin bidrar flere egenskaper knyttet til reproduksjon, moregenskaper og robusthet til en generell nedgang i totalt fôrforbruk. 

For TN Duroc er det i hovedsak økt fôreffektivitet som bidrar til lavere totalt fôrforbruk for denne rasen. TN Duroc har også gjort betydelige fremskritt innen tilvekst, samtidig som fremgang er oppnådd for robusthetsegenskaper, som benhelse og lav dødelighet. 

67 prosent økning i fôrregistreringsdata 

Det forventes at den genetiske fremgangen vil fortsette i årene som kommer. Flere egenskaper i avlsmålet har potensial til å bidra til en akselerasjon i avlsfremgang. 

Den nye råneteststasjonen, Delta Norge, vil spille en betydelig rolle i denne fremgangen. Økningen i testkapasitet, fra 3 000 til 5 000 testede råner årlig, vil øke mengden fôrregistreringsdata med 67 prosent. Dette vil gi et betydelig bidrag til å redusere det totale karbonavtrykket, ettersom fôreffektivitet er den viktigste faktoren for å redusere utslipp av klimagasser fra svineproduksjonen. 

Den nye teststasjonen bidrar også til økt avlsfremgang gjennom økt seleksjonsintensitet i utvelgelsen av råner. Intensiteten justeres fra 120 av 3000 til 120 av 5000 for elite seminråner i forhold til testede råner. 

Totalt sett anslås det at Delta Norge vil gi en forbedring i total fôreffektivitet på 15 prosent, sammenlignet med dagens avlsframgang. 

Delta Norge bidrar til å redusere utslippet av klimagasser ytterligere 

Den årlige forbedringen i reduksjon av drivhusgasser ved å bruke griser med Topigs Norsvin-genetikk tilsvarer 7,1 kg CO2-ekvivalent per år per slaktegris. Dette inkluderer klimagasser knyttet til både fôr og gjødsel, og gir en årlig global reduksjon på 1 million tonn CO2-ekvivalenter (Scope 3 GHG reduksjoner) og en årlig reduksjon i dyrket mark som kreves for fôrproduksjon på 1,3 millioner dekar. 

For Norsvin Landsvin og TN Duroc, som opprinnelig viser en “business as usual” forbedringsrate på 7,1 kg CO2-ekvivalenter per år per slaktegris, forventer vi en økning til 8,2 kg CO2-ekvivalenter per år per slaktegris med effekten av nye Delta Norge. Dette vil bidra til at utslippskuttene blir enda større, og at mer areal spares. 

I tillegg vil Delta Norge legge til rette for flere forskningsprosjekter som fokuserer på grisens ressursutnyttelse. Norsvin er nå klare for å avle direkte på proteineffektivitet. Bedre proteineffektivitet styrker grisens evne til å utnytte fôrråvarer, og dette vil resultere i mindre lystgass fra husdyrrom og gjødsel. Derfor er forbedring av proteineffektiviteten viktig både som et klimatiltak og fra et ressurs- og selvforsyningsperspektiv.

Vårt ansvar å bidra til et lavere karbonavtrykk

– Karbonavtrykket er et viktig tema i svineproduksjonen over hele verden. Som et ledende genetikkselskap mener Topigs Norsvin det er vårt ansvar å bidra til bærekraftig svineproduksjon gjennom balansert avl, forskning og innovasjon, samt service og support ut til våre kunder. Det sier Hans Olijslagers, som er Chief Technical Officer (CTO) i Topigs Norsvin.

I en tid hvor klimaendringer og reduksjon av utslipp av drivhusgasser har høyere prioritet enn noensinne, spiller grisen en viktig rolle i det å produsere høykvalitets protein på en bærekraftig måte til en voksende global befolkning.

– Grisen kan fordøye fôrkorn av lavere kvalitet på en effektiv måte, og konvertere det til proteiner av høy kvalitet, samtidig som utskillelsen av drivhusgasser er lav. Dette gjør svinekjøtt til en av de mest bærekraftige proteinkildene, sammenlignbar med fisk og kylling og med lavere utslipp i produksjonen enn varer som ost og biff.

– Å drive et balansert avlsarbeid er svært viktig for Topigs Norsvin. Gjennom balansert avl øker vi ressursutnyttelsen år etter år, samtidig som vi fokuserer på andre faktorer, som robusthet og helse. Samlet sett resulterer dette i mindre fôrbehov, robuste dyr og færre tap, som igjen fører til et lavere karbonavtrykk i hele produksjonskjeden.

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.