Nesten et helt liv med landsvinet

Etter mange år som lærer og ansvarlig for foredlingsbesetningen ved Hvam videregående skole, har Arve Sunde gått inn i pensjonisttilværelsen. Han har kombinert drift av foredlingsbesetning med undervisning, og fulgt utviklingen av norsk landsvin gjennom flere tiår.
Del dette innlegget:

Arve Sunde vokste opp på gård med storfe, sau, høner og tidvis noen griser. Interessen for svin kom først da han begynte på Langvin jordbruksskule.

– Langvin hadde foredlingsbesetning som gjorde det godt på foredlingsbesetningsoppgjøret. Elevene deltok i det daglige stellet i grisehuset og hadde helgeturnus. På Langvin var de veldig stolte av foredlingsbesetningen sin. Vi møtte lærere og fagarbeider som var dyktige og interesserte i avlsarbeidet. Det var nok Langvin som vekket min interesse for avlsarbeid på gris, sier Sunde.

Foredlingsbesetning på Hvam

Hvam har hatt foredlingsbesetning siden 1963. Beslutningen ble tatt av husdyrlærer Rangvald Roaldkvam og rektor Hans Husum.

– Rangvald var husdyrlærer og veldig engasjert i svineavlen. Han sa til meg at de trodde foredlingsbesetning kunne være noe for Hvam, forteller Sunde.

Veien til toppsjiktet

Hvam lå i toppsjiktet i foredlingsbesetningsoppgjøret i nærmere 20 år.

– Det er mange faktorer bak, men det første jeg vil trekke fram er interesse for avlsarbeidet. Det å drive en foredlingsbesetning har alltid vært interessant. Man må sette seg inn i foredlingsbesetningsoppgjøret, som forteller hva Norsvin legger vekt på i avlsarbeidet og driften av besetningen. Ut fra det må man lage klare strategier for rekruttering av purker og rånebruk. På Hvam har vi mange fagarbeidere, så det har vært viktig å ha rutiner slik at alle registreringer blir gjort til riktig tid, sier han.

Undervisning og avl

Kombinasjonen av avlsarbeid og undervisning har vært positiv for Sunde.

– Det å drive foredlingsbesetning og undervisning synes jeg har vært fint, da jeg har kunnet undervise i praktisk avlsarbeid på gris. Vi mistet foredlingsbesetningsstatusen 1. januar 2024 fordi vi ikke har SPF-besetning, sier Sunde.

Ved siden av det rent faglige har det for Sunde vært viktig å ha fokus på holdninger, og vise respekt for dyr.

– Med det fokuset samfunnet i dag har på dyrevelferd for produksjonsdyr, vil riktige holdninger ha stor betydning for næringens framtid, forteller han.

Det mest meningsfylte

Det å drive med undervisning har gitt Sunde mye.

– Jeg har møtt mye fin ungdom opp gjennom årene. Arbeidet med foredlingsbesetningen har vært spennende og interessant. Det har gitt meg faglige utfordringer, og jeg er stolt av å ha vært med på å utvikle Norsk landsvin til den gode rasen den er i dag. Samarbeidet med Norsvin har betydd mye. Jeg har fått faglig påfyll på de årlige foredlingsbesetningsmøtene og hatt gleden av å samarbeide med mange flinke folk i Norsvin. Jeg har vært heldig og hatt gode kolleger å samarbeide med på Hvam, sier Sunde.

Planene som pensjonist?

– Jeg har et småbruk med 60 vinterfôra sauer og bygninger som trenger tilsyn. Jeg har fire barnebarn, så dagene skal jeg klare å fylle, sier han.

Det han ikke kommer til å savne er nok selve grisehuset – gammelt, nedslitt og tungvint som det var.

Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.