Norsk husdyrproduksjon – verdensledende bærekraftig matproduksjon uten behov for klimaavgifter

Norge er verdensledende på husdyravl som fremmer sunne, friske og effektive dyr. Med lavt antibiotikaforbruk, unikt god dyrehelse og bærekraftig ressursbruk står norsk husdyrproduksjon i en særstilling. Vår posisjon må sikres gjennom politisk vilje og konkurransedyktige rammevilkår.
Del dette innlegget:

Av: Per Inge Egeland, Styreleder i Norsvin og Vegard Smenes, Styreleder i Geno

Norge produserer ren, trygg og bærekraftig mat, og har derfor en unik posisjon globalt. Vår visjon er at norsk husdyrproduksjon skal være ledende på bærekraftig matproduksjon. I en verden der etterspørselen etter bærekraftige råvarer øker, er det viktig at norske myndigheter støtter opp om denne visjonen.

Økt matproduksjon for framtida

For å sikre selvforsyning og beredskap i en mer uforutsigbar verden må vi bruke våre naturressurser bedre. Vi har arealene, kunnskapen og dyrematerialet til å produsere mer mat på en bærekraftig måte – til det beste for både Norge og verden.

Effektiv ressursbruk og samspill i norsk jordbruk må ha høy prioritet. Utnyttelse av alle arealressursene gir store muligheter for høy selvforsyning. Samspillet mellom korn- og grasproduksjon er avgjørende, der mest mulig korn produseres der det er mulig, og de gode grasarealene blir effektivt utnyttet. Det er viktig med ordninger som sikrer avsetning og høy produksjon av korn.

Gjennom avlsarbeid har Geno og Norsvin lagt stor vekt på fôr- og proteineffektivitet. Dette gjør norsk kjøtt- og melkeproduksjon stadig mer klimavennlig og bærekraftig, basert på våre ressurser.

Global påvirkning gjennom bærekraftig avl

Avl er et nøkkelverktøy for å møte framtidas utfordringer: å produsere mer mat på mindre areal, med lavere utslipp i et stadig mer krevende klima. Gjennom et tett samarbeid mellom norske bønder, Norsvin og Geno, avles det fram friske, robuste og fôreffektive dyr som legger grunnlaget for mer bærekraftig produksjon.

Norsk genetikk har allerede betydelig global innflytelse. Norsvins svinegenetikk, utviklet i Norge, står bak hele 16 prosent av verdens svineproduksjon – rundt 160 millioner griser. Denne eksporten bidrar med over 150 millioner kroner årlig tilbake til norsk forskning og avlsarbeid. Også Geno sin eksport av Norsk Rødt Fe til mer enn 20 land, blant dem USA, New Zealand og Italia, viser hvordan norsk kunnskap påvirker matproduksjonen langt utover egne grenser.

Den norske avlsframgangen reduserer ressursbruken globalt. Bare forbedringen i Norsvins svineavl sparer årlig 370 000 tonn fôr, 740 000 dekar landareal og reduserer klimautslippene med 600 000 tonn CO₂-ekvivalenter. Geno forsker samtidig på å utvikle enda mer fôreffektive kyr basert på lokale grasressurser – et viktig steg for å produsere mer mat med mindre ressurser. Kua blir en del av løsningen for fremtidig matproduksjon, nasjonalt og internasjonalt.

For å videreutvikle norsk husdyrgenetikk og bidra til å påvirke internasjonal svine- og melkeproduksjon i en bærekraftig retning, trengs vedvarende satsing på forskning og innovasjon. Det gjelder også adgang til å ta i bruk nye verktøy innen bio- og genteknologi, gjennom regulering som sikrer at disse teknologiene kan brukes til samfunnsnyttige formål.

Markedsadgang for norsk husdyrgenetikk til internasjonale markeder er viktig for vårt bidrag til å styrke en bærekraftig global matproduksjon. Her kan norske myndigheter bidra.

Friske dyr – kjernen i bærekraft

Norske husdyr har unikt god helsestatus. Langsiktig tankegang fra norske bønder, med prioritering av helseegenskaper og breie avlsmål, har gitt samvirkeavlen store muligheter for å avle for bedre liv for dyra. Friske dyr har bedre velferd, er bra for mattryggheten og gir lavere klimagassutslipp. Et friskt husdyr behøver ikke antibiotika, og bidrar derfor til redusert resistensutvikling. Helsa til dyr, planter og folk henger tett sammen. Eksempler på det er bekjempelse av antibiotikaresistente bakterier (MRSA) i norske svinebesetninger til fordel for folkehelsa.

For å ivareta den norske dyrehelsa er det avgjørende at forvaltningen har nok ressurser til overvåkning, forebygging, bekjempelse og beredskap.

Investeringer for lønnsomhet og konkurransekraft

Målrettet avl og mer profesjonaliserte bønder har gjort norsk husdyrproduksjon stadig mer effektiv. I et høykostland som Norge er rammevilkårene viktige, og tilstrekkelig lønnsomhet en forutsetning for å sikre god rekruttering, investeringslyst og for å opprettholde norsk avlsarbeid. Landbruket trenger ikke klimaavgifter for å bidra til samfunnet.

Investeringer i norsk husdyrhold er kostbart, og det er behov for økt tilgang til investeringsmidler for bærekraftig matproduksjon. Nye krav i produksjonen må følges av støtte for å opprettholde norsk melk- og kjøttproduksjon sin konkurransekraft opp imot import.

Offentlig støtte til fornyelse og oppgraderinger av driftsbygg vil styrke næringens konkurransekraft, rekrutteringsgrunnlag og styrke dyrevelferden.

Grunnlaget er allerede lagt. Benytt muligheten til å sikre Norge en ledende rolle i framtidas bærekraftige matproduksjon!

Per Inge Egeland, Styreleder i Norsvin SA. Foto: Tom Erik Holmlund/Fagbladet Svin
Vegard Smenes, Styreleder i Geno SA. Foto: Geno SA/Els Korsten
Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.