Search

Meny

Munn- og klauvsjuke påvist i Tyskland 

Fredag 10. januar ble munn- og klauvsjuke påvist i et dyrehold med vannbøfler øst i Tyskland. Dette er første gang sykdommen er påvist i Tyskland siden 1988. Sist gang denne sykdommen ble påvist i Norge var tilbake i 1952.
Del dette innlegget:

Munn og klauvsjuke er en svært smittsom dyresykdom som kan smitte både tamme og ville klauvdyr. Sykdommen smitter lettest direkte mellom dyr som er i kontakt med hverandre, men mennesker kan også bringe med seg smitte på klær og utstyr eller via infiserte animalske produkter som for eksempel kjøtt, kjøttprodukter og melk. 

Smitteutbruddet i Tyskland følges tett opp av tyske veterinærmyndigheter. Det er etablert restriksjonssoner rundt dyreholdet hvor smitten ble påvist. Alle klauvdyr innenfor en radius på 1 km fra det smittede dyreholdet er avlivet. Det er forflytningsforbud for dyr og animalske produkter og de jobber nå med å finne smittekilden samt å kartlegge om smitten har spredd seg.  

Også i Norge heves beredskapen som følge av utbruddet i Tyskland. Les mer om smitteutbruddet og råd om smittevern her:  

Munn- og klauvsjuke påvist i Tyskland – vær obs! 

Munn- og klauvsjuke påvist i Tyskland | Mattilsynet 

Munn- og klauvsjuke påvist i Tyskland – Veterinærinstituttet 

Relaterte innlegg

Følg oss på sosiale medier

Facebook X-twitter Instagram Youtube Linkedin Snapchat
Er du i gang med årets studiekurs fra Norsvin?✨ Un…
I dag var statsminister Jonas Gahr Støre på besøk…
Studieheftet til årets studiekurs har gått i trykk…
Godt nyttår!✨ I Norsvin holdes «hjula igang» gjenn…
Fin ei hos @ingridvaerdal ✨🐽 Takk for at vi får de…
Hos @lovlidgard er de igang med årets siste grisin…

Norsvin er et samvirkeforetak (SA) eid av norske svineprodusenter. Som eier hos oss er du med og bestemmer. Du kan selv være med og påvirke din egen framtid som svineprodusent.

Administrasjonens post- og besøksadresse:
Norsvin SA
Storhamargata 44
2317 Hamar

Telefon: 62 51 01 00
E-post: norsvin@norsvin.no

Organisasjonsnummer: 956 971 322

Les mer om Norsvin
Seminstasjon Norsvin Alfa
Teststasjon Norsvin Delta
Ledige stillinger

Search
Facebook Instagram Linkedin
Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.