Search

Meny

Bestillingsfrister for påsken

Påsken nærmer seg, og med det kommer noen midlertidige endringer i bestillingsfrister for semin.
Del dette innlegget:

Det er spesielt viktig å merke seg at siste dag for postforsendelse før påske blir tirsdag 31. mars (framme onsdag 1. april).

Neste mulighet for postsending er tirsdag 7. april (framme onsdag 8. april). For noen kunder kan et alternativ være Jetpak-sending onsdag, lørdag eller mandag. Dette må bestilles litt på forhånd, og må hentes på flyplass i åpningstiden. Ta kontakt med Norsvins ekspedisjon i god tid før påske dersom dette er aktuelt for deg (tlf 62 51 01 02 på hverdager før kl 10).

Se for øvrig mer info nedenfor om hvilke dager budbilene går i de ulike områdene i påsken, bestillingsfrister og hvilke dager vi har sædproduksjon. 

Mer informasjon:

Bestillingsfrister i påsken 2026 (pdf)

Bestillingsfrister i påsken 2026

1. april, onsdag

2. april
Skjærtorsdag

3. april
Langfredag

4. april
Påskeaften

5. april
1. påskedag

6. april
2. påskedag
Sæduttak Ja Nei Nei Ja Nei Ja

Norsvin Alfa, Hamar
62 51 01 02

08.30 budbil fra Hamar - full rute


08.30 budbil Trøndelag - full rute. Ikke budbil nordover fra Figga


08.30 buss


IKKE POST

Stengt

Stengt
Kun telefonbestilling!

08.30 budbil fra Hamar

08.30 budbil Trøndelag - full rute. Ikke budbil nordover fra Figga

08.30 Nordfjordekspressen

08.30 Utlevering Felleskjøpet Sælid kl 13.00

Stengt
Ikke budbil fra Hamar! 

08.30 budbil Trøndelag - full rute

08.30 Utlevering Felleskjøpet Sælid kl 13.00

Ikke post!

Stavanger
51 91 98 60

08.00 Godsruta

09.00 Budbil

Stengt

Stengt
09.00 (Sæd produsert 1. april. Vennligst forhåndsbestill innen 1. april kl 10)
 
Bestill på Hamar, 62 51 01 02. 
Sæd produsert påskeaften, leveres på Særheim på ettermiddag/kveld påskeaften
 
 

 

Stengt

Stengt

(Se påskeaften)
Relaterte innlegg
Search
Facebook Instagram Linkedin
Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.