Nye SVIN er lansert: Digital portal og ny papirutgave

Fagbladet SVIN er relansert med ny nettportal og oppgradert design på papir. Målet er å gi norske svineprodusenter og relatert bransje raskere tilgang til faglig oppdatert innhold.
Del dette innlegget:

Hovedbilde: Redaksjonen har hatt gode bidrag fra kommunikasjonsavdelingen hos utgiver og eier Norsvin.
Fra venstre: Administrasjonskonsulent Siv Evelyn Flesvig Siri (digitalt for SVIN), ansvarlig redaktør Tom E. Holmlund.
Foto: Peter Reppen-Gjelseth.

Svinenæringas digitale fagkanal

Med lanseringen av svin.no har SVIN fått en digital kanal for nyheter, fagstoff og innsikt fra hele verdikjeden. Her publiseres det nærmest daglig saker innen alt fra genetikk, avl og dyrehelse til teknologi, driftsledelse og produksjon, marked og næringspolitikk. Vi har også egne temanummer om fôring, gjødsling, bygg og I-mek, samt spennende gårdsreportasjer. Portalen er laget for å gi faglig påfyll i en bransje der produsentene er i kontinuerlig utvikling og etterspør kunnskap som er både relevant og oppdatert.

– Vi vet at våre lesere er profesjonelle og grundige. Mange har lest SVIN i årevis, og nå gjør vi det lettere å følge med, både på papir og digitalt, sier ansvarlig redaktør Tom E. Holmlund.

Ingen direkte konkurrent

SVIN blir fortsatt ingen direkte konkurrent til våre venner i Tun Media og andre etablerte landbruksmedier. 
– Vi har en tydelig og smal faglig profil, og vår styrke ligger i den dype spesialiseringen innen svineproduksjon. Vi ønsker å være et godt supplement til de bredere landbruksmediene, og håper vi kan bidra med innsikt og stoff som også er relevant for andre redaksjoner. Samtidig ser vi frem til å videreføre det gode samarbeidet vi har hatt med både journalister og fagmiljøer i andre medier og organisasjoner, sier Holmlund.

Oppgradert papirutgave – fortsatt med faglig tyngde

Samtidig med nettløftet er papirutgaven av SVIN redesignet. Bladet fremstår nå i ny og mer leservennlig drakt, med klarere struktur, tydeligere typografi og bedre bildebruk. Innholdet er fremdeles det samme: Grundige artikler, analyser, portretter og reportasjer fra innsiden av en av Norges mest kunnskapsdrevne næringer.

– Redesign handler ikke bare om utseende, men om å gjøre det lettere å finne fram til og fordøye faglig stoff. Vi vet at bladet leses flere ganger, og det har vi tatt hensyn til. For å beholde papirets verdi vil en del av innholdet i selve bladet være unikt fra nettutgaven, sier Holmlund.

For produsenter i kontinuerlig utvikling

SVIN har en leserskare som dekker rundt 80 prosent av svineprodusentene i Norge, og har rundt 8 000 lesere hvert nummer. Mange bruker bladet som oppslagsverk og kunnskapsbank. Den nye portalen gjør det nå mulig å søke etter tidligere artikler, følge med på daglige oppdateringer og få tilgang til innhold på mobil, nettbrett og PC – uten å vente på neste papirutgave. Vi forventer innen et års tid mellom 8-10 000 unike brukere hver måned.

Ny plattform – flere muligheter

Lanseringen av svin.no gir også nye verktøy for formidling og kommunikasjon i bransjen. Etter hvert vil SVIN sende ut nyhetsbrev og tilby dypdykk i utvalgte temaer. For aktører i verdikjeden åpner det seg samtidig nye muligheter for målrettet synlighet, både digitalt og på papir.

Redaksjonskontakt:
Tom E. Holmlund, ansvarlig redaktør
E-post: redaksjon@svin.no
Nett: www.svin.no
Følg oss: Facebook og Instagram @fagbladetsvin

SVIN – fagbladet for hele svinenæringa. Utgis av Norsvin. Medlem av Fagpressen. Redigeres etter Redaktørplakaten.

Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.