Search

Meny

Føste episode av Grisepodden

Har du fått med deg at Norsvin har ny podcast? Den første episoden av «Grisepodden» ble spilt inn ved kjøkkenbordet til Tonje og Jan Botilsrud.
Del dette innlegget:

I ti år på rad har de vært Norsvins beste landsvin-avlere, og når de nå gir seg som avlsbesetning, passet det godt med en prat mellom Jan og adm. dir. i Norsvin SA Olav Eik-Nes om små og store hendelser i landsvinavlen opp igjennom de siste tiårene. 

Tonje og Jan Botilsrud startet som svineprodusenter i 1985, og som foredlingsbesetning i 1988. Dedikasjonen for avlsarbeidet har blant annet ført til at besetningen er 15 ganger vinner av foredlingsbesetningsoppgjøret for landsvin.

Jan jobbet flere år i Norsvin før han i 1985 tok over hjemgården i Solør, og ble foredlingsbesetning i 1988/89.

Hva har vært hovedtrekkene i landsvin-avlen gjennom de siste tiårene? Hvordan har arbeidet som foredlingsbesetning endret seg, etter hvert som nye teknologier har blitt tatt i bruk? Hva har vært drivkraften, og hvilke råd vil Jan gi til helt ferske avlsbesetninger?

50 minutter med avlshistorie i førjulstida!

Hør Grisepodden på Spotify:

Relaterte innlegg

Følg oss på sosiale medier

Facebook X-twitter Instagram Youtube Linkedin Snapchat
Godt nyttår!✨ I Norsvin holdes «hjula igang» gjenn…
Fin ei hos @ingridvaerdal ✨🐽 Takk for at vi får de…
Hos @lovlidgard er de igang med årets siste grisin…
Om CT-scanning, griseavl og norske grisegener i ut…
Vinterens studiekurs fra Norsvin har tittelen «Sto…
Ragna Steinveg har skrevet masteroppgave om SPF: I…

Norsvin er et samvirkeforetak (SA) eid av norske svineprodusenter. Som eier hos oss er du med og bestemmer. Du kan selv være med og påvirke din egen framtid som svineprodusent.

Administrasjonens post- og besøksadresse:
Norsvin SA
Storhamargata 44
2317 Hamar

Telefon: 62 51 01 00
E-post: norsvin@norsvin.no

Organisasjonsnummer: 956 971 322

Les mer om Norsvin
Seminstasjon Norsvin Alfa
Teststasjon Norsvin Delta
Ledige stillinger

Search
Facebook Instagram Linkedin
Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.