Prisøkning på sæd fra 1. januar

Styret i Norsvin har vedtatt prisøkning på sæd fra 1. januar 2023. For de fleste produktene er prisøkningen ca 7 %. Fraktavgiftene øker med ca kr 20 pr ordre. For de som bestiller på nett er det ingen økning i ekspedisjonsgebyr, mens gebyret ved telefonbestilling øker med kr 5.
Del dette innlegget:

Styret i Norsvin har vedtatt prisøkning på sæd fra 1. januar 2023.  For de fleste produktene er prisøkningen ca 7 %. Fraktavgiftene øker med ca kr 20 pr ordre. For de som bestiller på nett er det ingen økning i ekspedisjonsgebyr, mens gebyret ved telefonbestilling øker med kr 5. 

Årsaken til prisøkningene på semin er forventet kostnadsvekst innen sædproduksjon, faglig virksomhet og administrasjonskostnader, med mer. I tillegg forventes en ytterligere effektivitetsutvikling med påfølgende nedgang i antall doser i det norske markedet. Norsvin ser behov for å kompensere for denne nedgangen for å sikre at selskapet blir mer robust og kan være i stand til å gjennomføre og videreutvikle viktige satsinger og arbeidsoppgaver i tiden framover. 

Forbedret grisingsprosent, økt kullstørrelse, overlevelse og holdbarhet fører til at det er behov for stadig færre sæddoser i det norske markedet. Det har vært en stor økning i satsningen på avlsarbeid, forskning og utvikling de senere årene, som har bidratt sterkt til den store effektivitetsutviklingen. Dette er finansiert fra det internasjonale markedet (Topigs Norsvin).  

For en kombinertbesetning utgjør prisøkningen på sæd ca 4 øre pr kg kjøtt, inkludert økningen for avlssæd til rekruttering. Beregnet pr. smågris utgjør prisøkningen på sæddosene ca. kr 3. Dette er også inkludert den økte kostnaden til avlssæd for rekruttering av nye purker. 

Lavest pris pr dose oppnås ved forhåndsbestilling (dvs innen klokken 10.00 siste produksjonsdag før levering til kunde) og ved å være medlem i Norsvin.  Senere bestilling fører til økte produksjons- og distribusjonskostnader, og derfor høyere pris for kunden. Nettbestilling via Min Side gir mest effektiv ordrebehandling for Norsvin og derfor lavest ekspedisjonsgebyr for kunden. Ta kontakt med Norsvin på norsvin@norsvin.no eller tlf 62 51 01 00 dersom du trenger hjelp til å komme i gang med bestilling av semin på nett.    

De nye prisene finner du her: norsvin.no/semin/

Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.