Sæduttak og ekspedisjonstider i jule- og nyttårshelga

Det går mot jul, og her følger dager for sæduttak på Norsvin Alfa, samt ekspedisjonstider i jule- og nyttårshelga 2022.
Del dette innlegget:

Sæduttak og ekspedisjonstider i jule- og nyttårshelga

Det går mot jul, og her følger dager for sæduttak på Norsvin Alfa, samt ekspedisjonstider i jule- og nyttårshelga 2022.

Viktige merknader:

    • Siste anbefalte dag for postforsendelse før jul blir torsdag 22. desember, framme 23. desember. Postsending fredag med lørdagsutkjøring på julaften er i teorien mulig noen steder, men anbefales ikke.

    • Vi sender IKKE POST post mandag 26. desember, 2. juledag, vurder evt. én dags utsettelse for avvenning uka før.

    • I romjula, tirsdag til fredag, holdes åpent som vanlig. Budbilene leverer også som normalt på Østlandet og i Trøndelag mandag 2. juledag, men med levering på FK Hamar kl 13.

    • Duroc Fôr produseres mandag, tirsdag, onsdag, torsdag og fredag, og Duroc Kjøtt produseres mandag, torsdag og fredag i jula.

Fredag Lørdag Søndag Mandag Lørdag Søndag Mandag
23.12.22 24.12.22 25.12.22 26.12.22 31.12.22 01.01.23 02.01.23
Julaften 1. juledag 2. juledag Nyttårsaften Nyttårsdag
Sæduttak JA NEI NEI JA NEI NEI JA
NORSVIN TLF: 62 51 01 02 VANLIG FREDAG   STENGT   STENGT  08.30 Budbil Vest 08.30 Budbil Øst 08.30 Budbil Hamar Til FK Hamar kl.1300 IKKE POST!!   STENGT  VANLIG MANDAG  
08.30 budbil Tr.lag
STAVANGER TLF: 51 91 98 60  09.00  09.00  STENGT   STENGT  09.00  STENGT  STENGT 


For utskrift/PDF: Sæduttak og eksp.tider jul 2022 (PDF)

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.