Search

Meny

Egeland gjenvalgt som styreleder

Under årsmøtet denne uken, ble Per Inge Egeland fra Rogaland gjenvalgt som styreleder i Norsvin SA. Han går med det inn i sin andre periode som leder.
Del dette innlegget:

Årsmøtet for Norsvin SA medførte ingen endringer i styresammensetningen. Styret består av: Bak f.v.: Geir Brede (nestleder), Harald Bøhnsdalen, Øyvor Åsbakk. Foran f.v.: Solveig Kongsrud (ansattvalgt), Maria Østerås, Per Inge Egeland (styreleder) og Dyre Johan Haug (ansattevalgt) (Foto: Tom Erik Holmlund/Fagbladet Svin).

Årsmøtet vedtok også gjenvalg på styremedlemmene Maria Østerås og Geir Brede, sistnevnte ble videre gjenvalgt som nestleder til styret.

Nye vararepresentanter til styret (i nummerorden) ble tilsvarende valgkomitéens innstilling: 1.  Hans Ole Erikstein 2. Jens Kristian Torgersen 3. Silje Sødahl Graffer 4. Kari Molle Bråthen.

Ny leder i valgkomitéen ble Lars Egil Blekkerud. Arne Einar Reed og Linda Johansen Vigre ble valgt inn som nye medlemmer av valgkomitéen. Einar Myki ble ny leder av årsmøtet, med Nils Terkelsen inn som varaordfører, også dette etter valgkomitéens innstilling.

Per Inge Egeland ble av årsmøtet i Norsvin SA gjenvalgt som styreleder. (Foto: Tom Erik Holmlund/Fagbladet Svin).

Se også:

Styreleders tale til årsmøtet

Årsberetning og regnskap for Norsvin SA 2022

Relaterte innlegg

Følg oss på sosiale medier

Facebook X-twitter Instagram Youtube Linkedin Snapchat
Error validating access token: The session has been invalidated because the user changed their password or Facebook has changed the session for security reasons.

Norsvin er et samvirkeforetak (SA) eid av norske svineprodusenter. Som eier hos oss er du med og bestemmer. Du kan selv være med og påvirke din egen framtid som svineprodusent.

Administrasjonens post- og besøksadresse:
Norsvin SA
Storhamargata 44
2317 Hamar

Telefon: 62 51 01 00
E-post: norsvin@norsvin.no

Organisasjonsnummer: 956 971 322

Les mer om Norsvin
Seminstasjon Norsvin Alfa
Teststasjon Norsvin Delta
Ledige stillinger

Search
Facebook Instagram Linkedin
Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.