Search

For mange brudd på regelverket 

Mattilsynet har publisert sin rapport etter nasjonal tilsynskampanje om velferd for svin 2021–2022. Dette er Norsvins kommentarer:
Del dette innlegget:

Kort om Mattilsynets rapport 

Hovedmålet for kampanjen har vært å få oppdatert kunnskap om velferden for griser i Norge, og få vurdert hvorvidt griser holdes i tråd med regelverket om dyrevelferd. Mattilsynet har også undersøkt om veterinærer bruker bedøvelse og smertestillende legemidler når de kastrerer griser.  

Mattilsynet har i løpet av tilsynskampanjen inspisert 582 tilfeldig utvalgte svinebesetninger. Antallet inspeksjoner i de ulike regionene er fordelt etter besetningstetthet. Gjennom tilsynskampanjen har Mattilsynet avdekket ett eller flere regelbrudd i 56 % av de utvalgte besetningene. Andelen besetninger som oppfylte alle krav i regelverket var 44 %. Denne andelen er nokså lik for slaktegris- og smågrisbesetninger.  

Rapporten er tilgjengelig her: Nasjonal tilsynskampanje om velferd for svin 2021–2022 (Mattilsynet)

– Norsvin vil takke Mattilsynet for det omfattende arbeidet de har gjort gjennom tilsynskampanjen, sier styreleder i Norsvin SA Per Inge Egeland. – Det er første gang vi har en så grundig dokumentasjon, og denne kunnskapen gir oss et veldig godt grunnlag for å målrette vårt arbeid framover.    

Resultatet er ikke godt nok 

– Resultatet vi ser i rapporten er ikke godt nok. – Det er for mange brudd på regelverket og vi tar inn over oss at det fremdeles er en jobb å gjøre. Norsvin er tydelige på at regelverket skal følges og at det ikke er rom for drift med dårlig dyrevelferd. 

Tildeling av nok strø og rotemateriale er et viktig tiltak for å heve dyrevelferden for grisen. Gjennom tilsynskampanjen fant Mattilsynet flest regelbrudd knyttet til disse to kravpunktene. Her viser rapporten at det er regionale forskjeller, noe som gir et godt utgangpunkt for erfaringsutveksling på tvers av regionene.  

I rapporten skriver Mattilsynet at de fleste besetninger hadde ingen eller få regelbrudd. I de besetningene som det ble avdekket brudd så gjaldt det stort sett ett eller to sjekkpunkter. Det er håp om at disse besetningene med konkrete tiltak vil kunne forbedre seg til å være innenfor regelverket.  

Det er for mange regelbrudd som omhandler mangelfull behandling og oppfølging av syke og skadde dyr. – Nå skal vi i Norsvin bruke tid på å sette oss nærmere inn i tallene, men vi merker oss at god veiledning vil være viktig på dette området. – Ved oppfølging av syke og skadde dyr skal Mattilsynet være næringa sin beste rådgiver, i tett samarbeid med besetningsveterinær.   

Regelverket i forskrift om hold av svin skal følges.  Samtidig er Norsvin opptatt av å se nyansene i tallene som legges fram. Rapporten viser at mange i næringa driver godt innenfor dagens regelverk. 

Dyrevelferdsprogrammet fortsetter 

Fra 1. januar 2019 ble Dyrevelferdsprogrammet for svin innført. Programmet er nå forskriftsfestet. Det inneholder krav om systematisk dokumentasjon og regelmessige rådgivningsbesøk av veterinær, loggføring på håndtering av sykdom og skadde dyr, tettere oppfølging fra slakteriene og økonomiske sanksjoner ved avvik fra kravene.  

– Vi ser en positiv utvikling gjennom dyrevelferdsprogrammet, men vi skulle ønske at det gikk fortere framover, sier Egeland. Næringa har tro på at systematisk arbeid for god praksis og gode rutiner er en god måte å påvirke holdninger på.  

Arbeidet framover 

– Vi har et strengt regelverk og et godt tilsynsorgan, Mattilsynet, som Norsvin støtter opp om. – Vi har et felles mål, og vi opplever at vi har god dialog med Mattilsynet og innad i næringa.   

Framover blir det viktig å jobbe sammen for å fortsette arbeidet for god dyrevelferd i alle landets grisehus. Samtidig må hele næringa være tydelige på hvilke forventninger vi har til den enkelte produsent. Norsvin presiserer at god dyrevelferd er den enkelte bondes ansvar. Alle som har dyr, har et ansvar for at dyra får godt stell og at regelverket blir fulgt.  

Det er mange flinke svinebønder som jobber hardt for at dyra skal ha det bra og være friske. Mattilsynet er tydelige på at det er mulig å drive et godt svinehold innenfor dagens regelverk. Dette viser at svinenæringa ikke har et systemproblem, men at vi kan jobbe med tiltak for å løfte næringa og velferden til grisen. Denne rapporten gir oss et godt utgangspunkt for det.   

– Nå er det opp til oss svinebønder å ta denne utfordringen i samarbeid med våre organisasjoner, avslutter Egeland.  

Pressekontakter:

Styreleder i Norsvin SA Per Inge Egeland, mob: 909 40 307

Adm. direktør i Norsvin SA Olav Eik-Nes, mob: 951 09 167

Se også:

Resultater fra dyrevelferdskampanje (Norges Bondelag)

Forskrift om hold av svin (Lovdata)

Veileder om hold av svin (Mattilsynet)

Veileder for tildeling av aktivitets- og rotemateriale for gris (Mattilsynet)

Dyrevelferdsregistreringer viser framgang på mange områder (Animalia)

Search
Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.