Resultatet av årets jordbruksoppgjør er klart!

Del dette innlegget:

Resultatet av årets jordbruksforhandlinger er nå klart. Bøndene har inngått en jordbruksavtale med regjeringen med en total ramme på 10,9 milliarder kroner. Avtalen gir full kostnadskompensasjon samt en inntektsvekst i 2022 på 28.500 kroner. For 2023 er inntektsveksten beregnet til å være 64.000 kroner, der 24.000 kroner er en kronemessig lik utvikling som andre grupper mens 40.000 kroner er tetting av inntektsgap.  

Fornøyd med at det ble avtale 

Per Inge Egeland, styreleder

– Jeg er veldig glad for at partene til slutt kom frem til en avtale, sier styreleder i Norsvin, Per Inge Egeland. Det er godt å se at regjeringen har fokus på kostnadskompensasjon og en inntektsvekst der tetting av inntektsgap så vidt har begynt. Og flott at Nord-Norge får en ekstra satsning. Når det gjelder investeringsmidlene ønsker vi i Norsvin at en del av potten skal gå til oppgradering av grisehus. Både for å sikre rekruttering og til omlegging til SPF. For grisen blir også PGE svært viktig, avslutter han. 

Ny organisasjonssjef er spent  

Gyda Gaarder Tøraasen, organisasjonssjef

Gyda Gaarder Tøraasen, nyansatt organisasjonssjef i Norsvin, sier at avtalen som ble signert i dag er veldig viktig for bøndene, men også for matsikkerheten til den norske befolkningen.

– Kostnadskompensasjon og inntektsøkning gjennom jordbruksavtalen er vesentlig. For svinebonden hentes en stor del av inntekten i markedet, så riktig prissetting er en forutsetning for å sikre inntjeningen. Ellers er jeg er fornøyd med at svineprodusentene får tilskudd til å gjennomføre dyrevelferdsprogrammet, men investeringsmidler er viktig for å kunne legge til rette for bedre velferd for grisen, sier hun.

– Fremover er det flere viktige hendelser som vil påvirke svinenæringen, men mitt inntrykk er at svinebønder generelt er fremoverlente og positive. Det blir spennende å jobbe videre med og for dem, avslutter Tøraasen.

  Viktige punkter for svinebonden 

Kraftfôr 
I årets jordbruksavtale gis det prisnedskriving både på norsk korn og på importerte karbohydratråvarer. I avtalen gir dette bare 3 øre i økt kraftfôrpris. Dette  
på grunn av at dagens internasjonale priser på karbohydratråvarene ligger over norsk pris (etter prisnedskrivingstilskudd av norsk korn til kraftfôr). Det nye prisnedskrivingstilskuddet på importerte karbohydrat-råvarer vil gi en forutsigbar pris på disse råvarene i kraftfôret. Etter det Norsvin vurderer vil norsk korn som råvare til kraftfôr få en kostnadsøkning på 38 øre per kilo sammenlignet med høsten 2021. Dette er som følge av differansen mellom ny målpris på korn og ny sats på prisnedskrivningstilskudd for norsk korn. Hvis vi videre forutsetter 75 % kornråvarer i kraftfôret gir dette en økt råvarekostnad sammenlignet med høsten 2021 på ca. 28 øre pr kg.  

Investerings- og bedriftsutviklingsordningen (IBU-midler) 
Avtalepartene er enige om nasjonale føringer for forvaltningen av IBU-midler for 2023. Blant annet skal prosjekt med energi- og klimaeffektive løsninger og hensyn til dyrevelferdstiltak innenfor alle typer produksjoner og produksjonsformer prioriteres. Med disse føringene legges det til rette for å søke om midler til omlegging til SPF slik vi vurderer det. Økningen i IBU-midler er på totalt 271 millioner kroner, totalt 1 150,5 millioner kroner.  

Avløsertilskudd 
Avtalepartene er enige om et løft på 139 kr per avlspurke og 5 kr per slaktegris i økt avløsertilskudd.  Jordbruket spilte inn teknisk justering for beregning av avløsertilskudd til satellitt, men det ble det ikke gjennomslag for. I tillegg økes tilskuddet til avløsning ved sykdom etc. Maksbeløp er også heva med 10% til kr 96580,- pr foretak. 

Økt distriktstilskudd på 50 øre per kilo i sone 4 og 5  

Husdyrtilskudd – engangskompensasjon 

Dyrevelferdstilskudd til husdyrprodusentene for gjennomføring av dyrevelferdsprogram  

Tilskudd til semin – økes med 5 mill. kroner fordelt på Geno og Norsvin, sannsynligvis etter forskrift. 

Villsvin – Oppfølging av «handlingsplanen mot Villsvin» er økt fra 2 til 3 millioner kroner for 2023. 

Frakttilskudd kraftfôr – økning på 17,2 millioner. 

Frakttilskudd slakt – økning på 15,0 millioner. 

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.