Påmelding mulig! Fagseminar og samling for unge bønder

Norsvinskolen inviterer til Fagseminar 27. – 28. november og samling for unge bønder 26. – 27. november på Scandic Oslo Airport Hotel.
Del dette innlegget:

Se videohilsen under, fra Janne og Petter Søby, som holder innlegg på årets fagseminar🌟

Har du ikke meldt deg på? Kontakt oss angående mulighet for sen påmelding. Bli med da vel!

Sett av tid til faglig påfyll – Vi lover god stemning både faglig og sosialt, med gode muligheter for å treffe nye kollegaer.  

Vi gjentar suksessen fra i fjor, og starter programmet 26/11 kl 17.00 med et eget opplegg for unge bønder. Dagen avsluttes med felles middag. Onsdag 27/11 fortsetter “ung bonde”-samlingen med foredrag fra et ungt par som har tatt over gården, og nå satser som foredlingsbesetning med Norsvin Landsvin. 

Klokken 10.30 onsdag 27/11  åpner vi for deltakerregistrering på fagseminaret. De faglige foredragene starter opp kl 11.00.

Program:

Fagseminar 2024

Onsdag 27. november
10.30 - 11.00  Deltakerregistrering, kaffe og fingermat
11.00- 11.10 Velkommen
11.10 - 11.45 Hva forsker vi på i Norsvin? v/ Kristine Hov Martinsen, Norsvin
12.00 - 12.45 Stolt svinebonde med kunnskap og framtidstro v/Norsvin
12.45 - 13.45 Lunsj
13.45 - 14.30 Dyrevelferdsmelding og ny gjødselforskrift på trappene. Hva vil dette bety for svineprodusenten? v/Gyda Gaarder Tøraasen og Øystein Moen, Norsvin
14.45 - 15.30 Ødemsyke, kjent sykdom med nye utfordringer. v/Eli Maria Stenklev, ass. fagsjef i Nortura
15.30 - 16.00 Pause med kaffe 
16.00 - 16.30 God beinhelse krever god genetikk og fôring. v/Ellen M. Langmoen Olsen og Signe Lovise Thingnes, Norsvin 
16.45 - 17.30 Hva gjør vi for å sikre god beinhelse. v/FK, Norgesfôr og Fiskå
17.30 - 18.00 Paneldebatt
19.30 Festmiddag
Torsdag 28. november
09.00 - 09.45 Smart ombygging for smågrisproduksjon v/Bjørn Åge Fjeset, Fjøssystemer AS
10.00 - 10.45 Optimal ventilasjon for godt miljø og rene binger.  v/Ådne Kalvik, Felleskjøpet Agri
11.00 - 1145 Hvordan ta vare på egen psykisk og fysisk helse, v/Linn Thorud, NLR
12.00 - 13.00 Vår slaktegrisproduksjon. v/Elisabeth M. Berg og Hans Martin Landstad, beste slaktegrisprodusent i 2023
13.00 Lunsj, hjemreise

Ung bonde 2024

Tirsdag 26. november
17.00 - 17.45 Norsk svineproduksjon, mye å være stolt av!
18.00 - 18.45 Svinekjøttet- sunt og bærekraftig. v/Elin Hallenstvedt og Guro Waage, Nortura
18.45 - 19.30 Bli kjent
18.45 - 19.30 Middag i resturanten
Onsdag 27. november
09.00 - 10.00 Derfor valgte vi å satse på gris, nå som foredlingsbesetning. v/Petter og Janne Søby

Komplett program med en kort beskrivelse av foredragene finner du her.  

Påmelding:

Gå inn på Min Side på norsvin.no og meld dere på. De som ikke har tilgang til Min Side kan sende en e-post til: dyre-johan.haug@norsvin.no. Husk da å få med hva dere vil delta på og hvem som skal faktureres. 

Påmelding er bindende. 

Sted:

Scandic Oslo Airport, Ravinevegen 15, 2060 Gardermoen 

Priseksempler pr. deltaker: 

Full pakke er deltakelse to dager, treretters festmiddag og overnatting inkludert drikkepakke (tre enheter). 

Medlem 4950,- for full pakke.  

Ikke-medlem 5650,- for full pakke 

For dobbeltrom gis det 345,- i rabatt pr. deltaker. 

Medlem to dager og middag, ikke overnatting 3950,- 

Medlem to dager uten overnatting og middag 2750,- 

Ikke-medlem to dager uten overnatting og middag 3440,- 

Student, full pakke 4150,- 

Velkommen!

Se også:

Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.