En kongsgård i Solør

Tonje og Jan Botilsrud startet som svineprodusenter i 1985, og som foredlingsbesetning i 1988. Dedikasjonen for avlsarbeidet har blant annet ført til at besetningen er 15 ganger vinner av foredlingsbesetningsoppgjøret for landsvin.
Del dette innlegget:

Sammen har de vært med på en eventyrlig utvikling. I år vant de igjen foredlingsbesetningsoppgjøret for landsvin, i det som blir deres siste år som foredlingsbesetning og som en viktig brikke i landsvin-avlen.

Suverene på topp

Tonje og Jan Botilsrud har drevet avlsarbeid i 34 år. Ikke bare har de gjennom alle disse årene drevet avlsarbeid av ypperste klasse i egen besetning, men de har også vist et brennende engasjement for svineavlen generelt og har opparbeidet seg enorm kunnskap og erfaring. Med suverene 77,3 poeng vant de i år prisen for beste landsvin foredlingsbesetning for 15. gang og for 10. år på rad. Besetningen gir seg som foredlingsbesetning denne høsten og viser med all tydelighet at de gir seg mens de er på topp.

VINNERE: Det har blitt noen tinnkrus i samlingen. Jan og Tonje Botilsrud under det årlige avlsbesetningsmøtet.

Ved Glommas bredd

Jan Botilsrud er født og oppvokst på gården som ligger ved Glommas bredd, en halvtime nord for Kongsvinger.

– Gården er faktisk en slags gammel kongsgård, har han tidligere fortalt.

– Her i grenseområdet mot Sverige var det flere småkonger i starten av vikingtida. Kong Solve av Solør ryddet området cirka år 700, og han skal ha holdt til her. Men svearne kom fra Värmland, drepte Solve, og tok hans fostersønn Halvdan Kvitbein som konge. Kvitbein regjerte etter hvert fra Vestfold til Värmland, og var en av de store kongene før Harald Hårfagres tid, mens Solve skal ha gitt opphav til store deler av kongeslekten i Europa.

Hør mer på Grisepodden

Jan jobbet flere år i Norsvin før han i 1985 tok over hjemgården, og ble foredlingsbesetning i 1988/89.

Hva har vært hovedtrekkene i landsvin-avlen gjennom de siste tiårene? Hvordan har arbeidet som foredlingsbesetning endret seg, etter hvert som nye teknologier har blitt tatt i bruk? Hva har vært drivkraften, og hvilke råd vil Jan gi til helt ferske avlsbesetninger?

Vi har laget Podcast av praten mellom adm. dir. i Norsvin SA Olav Eik-Nes og Jan Botilsrud, som fant sted rundt kjøkkenbordet hjemme på gården i Solør. Dette er 50 minutter med avlshistorie, og aller første episode av Grisepodden:

Engasjementet har vært stort

– Kan jo hende det er noen som ser på meg som en som har vært litt rebell. Men det har jo med at engasjementet har vært stort. Du kan være uenig og det på møte, men jeg har alltid og vært den som har forsvart Norsvin når jeg har vært ute i andre sammenhenger, selv om jeg ikke alltid har vært enig i alt. Men det føler jeg er viktig for å komme videre, vi må tåle uenighet og diskusjoner, sier Jan Botilsrud.

– Vi startet jo med ultralydapparat og nå har vi genomisk seleksjon. Vi har vært først ute med veldig mye, og gjort ting riktig. Og har gjort at vi har vært langt framme i løypa til enhver tid.

I podcasten oppsummerer Olav Eik-Nes:

– Og når vi nå skal gå inn i en ny æra, med nye teknologier, ny kunnskap, dette går raskere og raskere. Så føler jeg meg veldig trygg på at hvis vi bare klarer å skape en motivasjon og tro på framtida ute blant besetningene, så skal vi òg gå de neste 25 årene, i hvertfall kanskje de neste 60 åra, i møte med optimisme.

Takk til Tonje og Jan Botilsrud, for gjestfriheten, og for bidraget i avlsarbeidet på norsk landsvin, gjennom så mange år.

Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.