Search

Meny

Framgang for TN Duroc i Sverige

Hybridpurka TN70 tok det svenske markedet med storm. Nå går det framover også med TN Duroc på farsiden i svensk svineproduksjon.
Del dette innlegget:

Artikkelen er også publisert i Svin nr. 1 2024.

Maria Malmström er senior technical advisor i Topigs Norsvin Sverige, og bosatt i Visby på Gotland. Hun tilbringer mange timer i bilen, kjørende mellom ferjeleiet på fastlandet, Topigs Norsvins kontor i Danmark, og ut til kunder av Topigs Norsvin over hele Sverige. Malmström har også oppfølging av kunder i Finland. Hun er tilknyttet det nordiske teamet til Topigs Norsvin, og jobber tett med ansatte i Norge og Danmark. 

 

TETT PÅ GRISEN: Maria Malmström er senior technical advisor i Topigs Norsvin Sverige. Hun har mange års erfaring med praktisk rådgivning og som konsulent i svensk svineproduksjon. Her med svineprodusent Eric Jakobsson (Foto: Göran Nilsson).

 
Beholde markedsandeler

Topigs Norsvin har som målsetting å fortsette å ta markedsandeler på farsiden i svensk svine­produksjon.  

– Men vi vil øke sakte med stort fokus på riktig rådgivning til kundene. Vi ønsker at våre kunder skal lykkes med genetikken. Når en kunde bytter til TN Duroc er jeg tilgjengelig under hele reisen, fra grising til slakt. Vi går gjennom endringene de eventuelt må gjøre med fôring, oppskrifter og rutiner og har tett kontakt og følger opp resultatene. Det er klart det er viktig å øke markedsandelene, men å kunne beholde dem er viktigere, sier Malmström.

 

LEDENDE MORDYR: TN70 er det ledende mordyret i svensk svineproduksjon, med en markedsandel på 90 prosent (Foto: Göran Nilsson).

Tilpasninger for TN70

Malmström jobber også med å forbedre resultat­ene for alle kunder med TN70. Genetikken er i stadig endring, blant annet har det i henhold til ny fôringsmanual skjedd endringer når det gjelder fôring i drektighet. Kundene kan redusere sine fôrkostnader betraktelig, og dermed øke ­fortjenesten. 

– TN70 har endret seg mye siden den ble lansert. Hun er en purke som tar vare på små­grisene. TN70 har høy melkeevne og gir høye avvenningsvekter, uten at besetningene har problemer med skuldersår og utrangeringer.
Selv ikke med fem ukers dietid. Denne kombinasjonen av egenskaper har dannet grunnlaget for TN70 sin posisjon som ledende mordyr i Sverige, med en markedsandel på 90 prosent.

Fakta: Svensk svineproduksjon

  • 92 000 årspurker.
  • 2,6 millioner slaktegris per år.
  • En nedgang i antall besetninger de siste 15 årene, samtidig som produksjonen per gård øker.
  • Størstedelen av svineproduksjonen i Sverige finner vi i Gøtaland, i de sørlige og nordlige områdene med kornproduksjon.
  • 90 prosent av fôret består av svenske råvarer.
  • Sverige har 84,1 prosent selvforsyningsgrad på svinekjøtt
    (importerte 79,5 tonn i 2020). 
  • Kjøttkonsum på 23 kg svinekjøtt per person per år.

Kilde: https://www.sverigesgrisforetagare.se/

Relaterte innlegg

Følg oss på sosiale medier

Facebook Twitter Instagram Youtube Linkedin Snapchat
Error validating access token: Session has expired on Friday, 26-Apr-24 00:41:45 PDT. The current time is Saturday, 27-Apr-24 03:49:29 PDT.

Norsvin er et samvirkeforetak (SA) eid av norske svineprodusenter. Som eier hos oss er du med og bestemmer. Du kan selv være med og påvirke din egen framtid som svineprodusent.

Administrasjonens post- og besøksadresse:
Norsvin SA
Storhamargata 44
2317 Hamar

Telefon: 62 51 01 00
E-post: norsvin@norsvin.no

Organisasjonsnummer: 956 971 322

Les mer om Norsvin
Seminstasjon Norsvin Alfa
Teststasjon Norsvin Delta

Search
Facebook Instagram Linkedin
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.