Godgrisen 2022: – Et «dream team» i toppsjiktet

På årets Gris i ´22-kongress på Gardermoen ble hedersbevisningen Godgrisen tildelt Tonje og Jan Botilsrud fra Grue, Innlandet. Prisen ble delt ut av administrerende direktør i Norsvin, Olav Eik-Nes. 
Del dette innlegget:

 

På årets Gris i ´22-kongress på Gardermoen ble hedersbevisningen Godgrisen tildelt Tonje og Jan Botilsrud fra Grue, Innlandet. Prisen ble delt ut av administrerende direktør i Norsvin, Olav Eik-Nes. 

Statutter for Godgrisen 

Godgrisen er en hedersbevisning som gis til en eller flere personer som har et glødende engasjement for grisen og norsk svineproduksjon. 

Det vektlegges spesielt kandidatens evne til å kommunisere både stolthet og kunnskap om svinenæringa. 

Dedikasjon i avlsarbeidet

– Årets vinner har utvist et særlig stort engasjement for norsk svineproduksjon, sa Eik-Nes under prisutdelingen. – Her snakker vi om noen som både er faglig engasjert, viser stor stolthet og bidrar til både et faglig og sosialt miljø. – Prisvinnerne er også opptatt av rekruttering og inkludering av nye svineprodusenter.  

Botilsrud startet som svineprodusenter i 1985. Allerede da var interessen for svineavl til stede, og det gikk ikke mange årene før de ble en del av den viktige gruppen med avlsbesetninger.  

Svineprodusentene fra Grue har vært med på en eventyrlig utvikling innen norsk svineproduksjon. Deres dedikasjon for hva som er til det beste for avlsarbeidet har blant annet ført til at besetningen er 14 ganger vinner av det årlige foredlingsbesetningsoppgjøret.  

Tonje og Jan Botilsrud hjemme på gården i Grue i Innlandet, en vinterdag i 2019. Paret er nå tildelt hedersbevisningen Godgrisen for årelang innsats i toppsjiktet i norsk svineavl (Foto: Norsvin).

Når prisen skulle overrekkes under festmiddagen på kongressen, la Eik-Nes i sin tale vekt på at Tonje og Jan Botilsrud er sterke og dedikerte husdyrfolk, og at deres innsats har bidratt til den internasjonale suksessen Norsvin har i dag. – De utgjør et godt team som utfyller hverandre og de har et spesielt godt blikk for dyr.

– Svineavl er litt som langrenn, sa Eik-Nes, – er du best i Norge, er du også blant de aller beste i verden.

Det er vanskelig å forstå hvor mye innsatsen til årets vinner har betydd for norske og utenlandske svineprodusenter. 

Norsvin gratulerer Tonje og Jan Botilsrud med Godgrisen 2022!

Hovedbilde: Tom-Erik Holmlund/Svin.

Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.