Årets beste på avl

Tirsdag 8. november gikk årets avlsbesetningsmøte av stabelen og tradisjon tro, ble de beste foredlings- og formeringsbesetningene kåret.  
Del dette innlegget:

Norsvins årlige avlsbesetningsmøte samler alle landets foredling- og formeringsbesetninger. Et av høydepunktene under møtet, er premiering av de beste besetningene det siste året, samt prisutdeling for beste landsvin- og duroc-råne i svineavlen i året som har gått. 

Under prisutdeling ble det understreket at det egentlig er snakk om ett stort vinnerlag. De to rasene det drives avlsarbeid på i Norge, landsvin og duroc, hevder seg i verdenstoppen og krysningspurka TN70, som er 50 % landsvin og 50 % Z-line, har blitt Topigs Norsvins flaggskip på det internasjonale markedet og er en stor suksess!

Dette er det avlsbesetningene i fellesskap som har bidratt til, og generasjonene helt tilbake til 1958 da det hele startet. Det 31 landsvin- og 8 duroc foredlingsbesetninger og 31 formeringsbesetninger som utgjør hele avlspopulasjonen i Norge. Avlsarbeidet foregår i tett samarbeid mellom avlerne og avlsavdelingen i Norsvin. Et godt samarbeid har vært, og er, en av de viktigste forutsetningene for at vi har lykkes med å skape den genetiske framgangen som har resultert i at Norsvin nå har genetikk som er etterspurt over hele verden.  

Det er imidlertid noen besetninger som utmerker seg, og som gjennom sitt avlsarbeid har oppnådd topp resultater i oppgjørsåret. Dette ble markert under middagen på Avlsbesetningsmøtet, ved at det ble delt ut priser til beste landsvin foredlingsbesetning, beste duroc foredlingsbesetning og beste formeringsbesetning. Avlsstatuetten for beste landsvin eliteråne og beste duroc eliteråne ble også delt ut til de dyktige avlerne.

I avlsbesetningsoppgjøret blir besetningene rangert etter et poengsystem basert på prestasjoner for en rekke egenskaper som er av betydning for avlsmålet og ønsket avlsframgang. Rangeringen er inndelt i tre kategorier: Foredlingsbesetningsoppgjøret for landsvin, foredlingsbesetningsoppgjøret for duroc og formeringsbesetningsoppgjøret. Oppgjørsåret gjelder perioden 01.10.21-30.09.22.

Dette er årets beste avlsbesetninger

Beste landsvin foredling: Jan og Tonje Botilsrud, Grue

Vinneren av året oppgjør for landsvin foredling er Jan og Tonje Botilsrud som oppnådde 78,6 poeng. Besetningen i Grue i gamle Hedmark fylke, startet opp som foredlingsbesetning i 1989. Det er 14. gang og 9. året på rad de blir kåret til beste landsvin foredlingsbesetning. Bak denne prestasjonen ligger det mye hardt arbeid og stor interesse, kunnskap og erfaring med svineavl.  

2. og 3. plassen gikk til henholdsvis Jan og Hilde Bjorland fra Hå i Rogaland med 72,1 poeng og Johannes Silde fra Etne i Vestland fylke med 68,4 poeng.

Beste duroc foredling: Vidar Bergsholm og Marte Nilsen, Stokke

Blant de 8 duroc foredlingsbesetningene, ble Vidar Bergsholm og Marte Nilsen, fra Stokke i Vestfold og Telemark fylke, beste besetning med 75,5 poeng. Også denne besetningen har befestet sin posisjonen i toppen og vant oppgjøret for 5. året på rad.

2. plassen gikk til Even Landrø fra Skaun i Trøndelag med 62,1 poeng, mens Ole og Christina Eggum fra Nes i Viken fylke, kom på 3. plass med 57,9 poeng.

Beste formeringsbesetning: Merete Lie og Jon-Birger Hangaard, Kongsvinger

Det var rangert 30 formeringsbesetninger i oppgjørsåret. Vinneren av formeringsbesetnings-oppgjøret, og beste formeringsbesetning 2022 ble Merete Lie og Jon-Birger Hangaard fra Kongsvinger i Innlandet, som oppnådde 67,7 poeng.

Det var knyttet stor spenning til de neste plassene for det viste seg å være svært jevnt. Resultatet ble at det var to besetninger som begge oppnådde 65,7 poeng og dermed delte 2. plassen og det var det var Tore Rune Kummen og Anita Tråstad, begge fra Skjåk.

Avlsstatuett for beste landsvin – og duroc eliteråne

Norsvin deler årlig ut avlsstauetten for beste landsvin- og duroc eliteråne til den foredlingsbesetningen som har avlet fram den beste eliterånen. Statuetten gis for den rånen som i løpet av året har oppnådd den høyeste gjennomsnittlige seleksjonsverdien for sine tre beste måneder.

Det er bare verdier som er oppnådd etter at rånene har hatt minst fem ferdigtestede sønner på råneteststasjonen Delta, og i tillegg minst femti unggrismålte avkom i felt, som teller.

Duroc: "Hendig" fra Hilde og Sondre Skoglund

I år var det særdeles jevnt, det skilte nemlig bare 0,4 poeng mellom de tre beste rånene. Vinneren ble rånen Hendig fra Hilde og Sondre Skoglund med en gjennomsnittlig avlsverdi på 135,3. Totalt er det blitt unggrismålt 182 avkom etter denne rånen, samt 28 råner på Norsvin Delta. 

Vinneren av avlsstauetten, Hilde og Sondre Skoglund, har drevet avl på duroc siden 2018. De kommer fra Vestfold og Telemark fylke, og har akkurat nå også verdens beste aktive durocpurke i besetningen sin! Pr i dag er det tretti råner som er står på seminstasjoner verden rundt som kommer fra Hilde og Sondre. Du kan finne råner fra besetningen i Sverige, Finland, Estland, Spania, Tyskland og Italia.

Landsvin: "Guru" fra Thor Jørgen Stai

Suveren, med et gjennomsnitt på 150,2, nesten fire poeng bedre enn neste råne, var rånen Guru fra Thor Jørgen Stai. Denne rånen startet faktisk med en avlsverdi på 169 etter genotyping sommeren 2020, Rånen er en allrounder, den gir store kull, først og fremst på grunn av få dødfødte. Rånen gir også holdbare purker med høy grisingsprosent, faktisk er avlsverdien for grisingsprosent 4 prosentpoeng over gjennomsnittet.  Avkommene har også mange og gode spener. Slaktegrisegenskapene er også gode, både tilvekst, fôrforbruk og slaktesammensetning, og ikke minst gir rånen lav dødelighet i slaktegrisperioden. 

Vinneren av denne prisen i år, Thor Jørgen Stai har drevet avl på landsvin siden 2009. Han driver foredlingsbesetning i Innlandet og er en dyktig produsent med stor forståelse for svineavl. Årets beste landsvin eliteråne har imponerende 5 552 avkom etter seg! Verdens beste landsvinråne akkurat nå, med en avlsverdi på 169, er nå snart ferdig i test på teststasjonen til Norsvin. Denne rånen kommer også fra Thor Jørgen Stai. I dag er det femten råner fra Stai som er plassert på seminstasjoner rundt om i verden. Du kan finne råner fra besetningen i Sverige, Finland, Spania, Tyskland, Spania, Portugal, Nederland og Frankrike.  

Norsvin gratulerer alle vinnerne!

Hovedbilde: Morten Knudsen/Norsvin. 

Bilder vinnnere: Tom-Erik Holmlund/Svin. 

Mer om avlsbesetninger: 

  • Avlsbesetningenes oppgave er å stå for den avlsmessige framgangen. Formålet med avlsbesetningssystemet er å kombinere effektivt avlsarbeid i den enkelte besetning med høy hygienisk og helsemessig standard, slik at disse besetningene kan levere avlsdyr som tilfredsstiller strenge avlsmessige og helsemessige krav.
  • Foredlingsbesetningenes viktigste oppgave er å levere råner til Norsvins råneteststasjon (Delta) og å rekruttere purker for videre avl. Landsvin foredlingsbesetningene skal i tillegg selge landsvinpurker til formeringsbesetningene. På samme måte skal en formeringsbesetning produsere TN70 purker for salg til bruksbesetningene.
  • Foredlingsbesetningsoppgjøret Landsvin og Duroc
    Foredlingsbesetningene skiller seg fra en vanlig bruksbesetning på flere områder, og spesielt på purkesiden er det streng seleksjon. Mellom 70 og 100 % av alle fødte purker genotypes, og ca. 3 purker pr kull fôres fram til unggrismåling. Purkene selekteres til videre rekruttering ut fra en seleksjonsverdi hvor genotypen er inkludert. Råner fra de antatt beste kullene, såkalte «stjernekull» genotypes og beholdes ukastrert fram genotyperesultatet foreligger og rånene til rånetest er plukket ut. I tillegg må foredlingsbesetningene ha kort generasjonsskifte av hensyn til raskest mulig avlsframgang. Alle avlsbesetningene er pålagt å gjøre omfattende registreringer på individnivå, blant annet kullutjevning, spedgrisdødelighet, defekter, sjukdom, telling av spener, veiing ved treuker, veiing inn i slaktegrisavdeling, slaktegrisdødelighet, spenekvalitet v/150 dager alder, hold og skuldersår, halebiting osv.)

    I avlsbesetningsoppgjøret blir besetningene rangert etter et poengsystem basert på prestasjoner for en rekke egenskaper som er av betydning for avlsmålet og ønsket avlsframgang. Rangeringen er inndelt i tre kategorier: Foredlingsbesetningsoppgjøret for landsvin, foredlingsbesetningsoppgjøret for duroc og formeringsbesetningsoppgjøret. Oppgjørsåret gjelder perioden 01.10.21-30.09.22.

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.