Skrevet av: Tom Erik Holmlund/Fagbladet Svin.
Aasmundstad overtar etter Erling Sehested som går av med pensjon. Hun har vært ansatt i Norsvin siden 2007. Nå blir hun leder for selskapets viktige avlsavdeling, hun tiltrer stillingen 1. juni.
Mjølkebruk i Kvikne
Torunn Aasmundstad er 48 år og født og oppvokst i Kvikne i Gudbrandsdalen, på et mjølkebruk. Etter å ha levert hovedoppgaven på Ås i 1999 startet Aasmundstad i Aqua Gen, med avlsarbeid på laks og regnbueørret. Hun jobbet der i syv år. Aqua Gen hadde et fagsamarbeid med Norsvin, og hun hadde derfor Norsvin-senteret som arbeidssted fra 2001.
– Jeg har ingen programerklæring som ny avlssjef. Det synes jeg det er for tidlig å ha. Jeg overtar et fantastisk lag, og jeg har enorm respekt for avlsavdelingen, forskerne og den fantastiske jobben som Erling har gjort, sier Aasmundstad.
Den vordende pensjonisten Sehested har jobbet som avlsforsker i Norsvin fra 1990. Han ble avlssjef i 2013. I Norsvin var Sehested blant annet sentral i arbeidet med å bygge opp et helt nytt avlsopplegg, hvor blant annet BLUP-metoden ble tatt i bruk. En statistisk metode som fremdeles brukes til å beregne avlsverdier. Som avlssjef var han også med å iverksette genomisk BLUP (GBLUP) i 2013. Begge deler har nærmest vært et paradigmeskifte i avlsarbeidet.
Ingen revolusjon
Aasmundstad forklarer at det ofte er rammebetingelsene som påvirker utvikling innen avl. Derfor ser hun ikke for seg en revolusjon når hun tar over. Men kanskje det blir å bøye litt her og der.
– Skulle jeg plukke ut en ting som jeg ønsker, så er det å være mer synlig overfor avlsbesetningene. Opp mot bonden. Samtidig må vi som en del av samarbeidet med Topigs Norsvin også sørge for å være sterkt tilstede i det internasjonale markedet i samarbeid med alvsteamet i Nederland, sier Aasmundstad.
I Norge har avlsavdelingen ansvaret for utviklingen av norsk landsvin og duroc, og i Nederland har avlsavdelingen ansvaret for Topigs Norsvin Z-line og TN Tempo.
– Det er ikke lenger slik at det er avlsrådet og avlsavdelingen i Norge som bestemmer avlsmålet. Det skjer i samarbeid med Topigs Norsvin og i takt med etterspørselen i verdensmarkedene, sier Aasmundstad.
Ser i krystallkula
Hun røper at de som driver avlsarbeidet i Norsvin og Togpigs Norsvin bedriver scenariotenkning. Der ser de i krystallkula og forsøker å tenke seg hvordan svineproduksjon ser ut om 10-15 år.
– Internasjonalt tror vi på større og færre enheter, mer fokus fra forbruker på velferd og etikk, dyrere fôr, høyrere slaktevekter, større smittepress og begrensning i tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Da må vi f.eks. avle for at det er bedre å passe 1000 purker enn å passe 30.000 smågris. Vi må derfor utvikle ei mor som avvenner egne unger, sier Aasmundstad.
Norsvin har ifølge den kommende avlssjefen lenge tenkt kvalitet framfor kvantitet. Som et eksempel peker hun på at det ikke ensidig har blitt avlet for økt antall fødte, men også for økt overlevelse og bedre morsegenskaper.
– Dette tror jeg er en retning som står seg i det lange løp. Så håper jeg at forskerne får etablert gode verktøy for å registrere adferd. Det jobbes intensivt med dette i Norsvins FoU-avdeling, og vi ønsker på sikt å få adferdsegenskaper inn i avlsmålet. Vi skal ikke ha smalere avlsmål i framtida. Heller noe bredere, og en bedre oversikt over de ulike egenskapene, sier hun.
Har doktorgrad
Aasmundstad har en master i husdyrfag fra NMBU og tok doktorgrad i 2014 som ansatt i Norsvin på temaet «optimal seleksjon for holdbarhet og funksjonalitet hos gris», med professor Odd Vangen som veileder.
– Doktorgradsarbeidet gikk på avl for funksjonelt eksteriør og holdbarhet for norsk landsvin, forklarer hun.
Siden har hun jobbet som forsker og breeding program manager. De siste årene har hun hatt stillingen som global produktspesialist i Norsvins semin- og eksportavdeling. Her har hun arbeidet med eksport av råner, besøk av internasjonale kunder, markedsføring og foredrag. Aasmundstad sier at hun gleder seg veldig til å komme tilbake til avlsavdelingen og samarbeide med alle de dyktige svineavlerne i Norge og i Topigs Norsvin-systemet.
– Jeg er stolt over tilliten jeg har fått fra ledelsen til å bidra i retningen på avlsarbeidet i Norsvin og Topigs Norsvin. 20 prosent av slaktegrisen i verden har genetikk fra disse selskapene. Det vi gjør får store ringvirkninger, sier Aasmundstad.
Se også: 60 år med avl på norsk landsvin
