Search

Meny

Bygging av ny teststasjon i gang

Del dette innlegget:

Norsvin bygger en høyteknologisk råneteststasjon på Budor i Løten, og det var ordfører i Løten kommune, Marte Larsen Tønseth, som satt bak spakene da det første spadetaket ble tatt på tomta i går.

Den nye teststasjonen blir Norsvins største anlegg, på hele 4500 kvadratmeter.

En investering for framtida

Den nye teststasjonen får en kapasitet på 5000 råner i året, og vil gi nye muligheter for datafangst som vil løfte avlsarbeidet betraktelig. Bygget er planlagt for utstrakt bruk av sensorer for å kunne registrere svingninger i grisens miljø og adferd. Blant annet vil kunstig intelligens som utvikles i forskningsprosjektet PigBrother tas i bruk her for å spore grisen kontinuerlig, basert på data fra overvåkningskameraer. Dette vil gi oss unike data om dyrets helsetilstand og om hvordan dyret oppfører seg mot sine bingekamerater. Kameraovervåkning av alle de 132 bingene på teststasjonen vil gi oss en daglig datastrøm på 4TB, som skal prosesseres og kobles mot grisens DNA. Ved å avle på bedre bingeadferd og bedre helse videreutvikler vi svinegenetikken for framtidas behov.

Per Inge Egeland, styreleder i Norsvin og Olav Eik-Nes, adm. dir. i Norsvin, bivånet mandag det første spadetaket på tomta der teststasjonen skal bygges.

Ferdigstillelse 2024

Det nye anlegget er tegnet av Fjøssystemer. Grunnarbeidene på tomta starter opp nå og skal være ferdigstilt i november. Selve oppføringen av bygget starter til våren og forventet ferdigstillelse er mai/juni 2024.

Se NRK Innlandets reportasje om anlegget her.

Se også introduksjonsvideo om anlegget her:

Relaterte innlegg

Følg oss på sosiale medier

Facebook X-twitter Instagram Youtube Linkedin Snapchat
Den beste foredlingsbesetningen med landsvin ligge…
Helga og Hans Ole Erikstein driver Norges beste fo…
Harald og Trine Oseberg har landets beste formerin…
Dette er årets beste avlsbesetninger! Les om vinne…
Om CT-scanning, griseavl og norske grisegener i ut…
Vinterens studiekurs fra Norsvin har tittelen «Sto…

Norsvin er et samvirkeforetak (SA) eid av norske svineprodusenter. Som eier hos oss er du med og bestemmer. Du kan selv være med og påvirke din egen framtid som svineprodusent.

Administrasjonens post- og besøksadresse:
Norsvin SA
Storhamargata 44
2317 Hamar

Telefon: 62 51 01 00
E-post: norsvin@norsvin.no

Organisasjonsnummer: 956 971 322

Les mer om Norsvin
Seminstasjon Norsvin Alfa
Teststasjon Norsvin Delta

Search
Facebook Instagram Linkedin
Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.