Search

Delta Norge er tatt i bruk

I midten av august ble de første rånene satt inn i rånetest på Norsvins nye anlegg Delta Norge.
Del dette innlegget:

– Jeg er imponert over den innsatsen som er lagt ned for å komme hit, først og fremst fra de ansatte i rånetesten, men også fra alle andre i Norsvin som har bidratt, sier avlssjef i Norsvin Torunn Aasmundstad.

Med det nye anlegget økes testkapasiteten, fra 3.500 til 5.000 råner per år. Økt testkapasitet og nye teknologier vil akselerere den genetiske fremgangen, og muliggjør økt eksport av verdensledende svinegenetikk. 

– Delta Norge vil øke den genetiske fremgangen med ti prosent ekstra, spesielt på fôreffektivitet og daglig tilvekst.

Les mer: – Et løft for helse og bærekraft

Leder Rånetest Anette Westad Karterud og avlssjef i Norsvin Torunn Aasmundstad, her under den offisielle åpningen av anlegget, som fant sted på forsommeren. Foto: Ricardofoto.

Tar i bruk nye dyrebiler

Leder Rånetest Anette Westad Karterud: – Per i dag er én av to nye dyrebiler i drift, og vi har normal innkjøring av dyr fra avlsbesetningene. Vi har også et nytt system for inntak av dyr, og det ser ut til å fungere bra. Totalt 332 råner, av både Norsvin Landsvin og TN Duroc, er nå innlosjert på teststasjonen.

En av Norsvins to nye dyrebiler fraktet de første rånene fra pre-karantene og til innlastingsrampa på Delta Norge i Løten. Foto: Norsvin.

Framme! Dyrebilsjåfør Ole Johan Rødsjø har åpnet lasterampa. Nå ankommer de første Duroc-rånene teststasjonen. Foto: Norsvin.

Endrede rutiner med SPF helsestatus

Overgangen til ny teststasjon har også omfattet en omlegging til SPF-helsestatus. Det gir en stor helsegevinst at hele avlskjernen i Norge nå har 100 denne høyhelse-statusen.

– Med SPF har vi sørget for en enda høyere helsestatus, noe som er viktig, ikke minst i et klima- og bærekraftsperspektiv, sier avlssjef Aasmundstad. Overgangen til SPF vil også styrke Norsvins konkurransekraft i viktige eksportmarkeder. Jeg er utrolig stolt av at vi har fått dette til, og retter en stor takk til alle avlsbesetningene som har gjennomført denne omleggingen.

En av Norsvins karanteneenheter er sanert og oppgradert og fungerer nå som pre-karantene før innsett i rånetest. Dyrene veies inn der, og det tas blodprøver for APP-testing etter ca ei uke. Når disse er negative kan dyrene kjøres til Delta Norge. 

Innkjøring av fôringssystem og flisanlegg

– Datainnsamlingen på Delta Norge er så smått i gang, forteller Karterud. Det gjelder blant annet registreringer av rånenes vekt og fôrinntak, som skjer ved hjelp av FIRE fôrstasjoner.

Det var knyttet stor spenning til det nye automatiske anlegget for tildeling av strø- og rotemateriale. – Til stor glede for grisene fungerer den automatiske tildelingen, med flis i første rekke, som den skal.

Automatisk flisanlegg er spennende nytt, både for dyr og folk. Foto: Norsvin.

Anlegget som tidligere var teststasjon, nå omdøpt til Sigma, er grovvasket etter at det ble tømt for dyr i slutten av juli. Sigma blir ventefjøs for ferdig testede råner inntil de går videre til seminstasjonen Norsvin Alfa eller til utenlandseksport.

– Ombygging av Sigma er i gang slik at vi er klare til å ta i mot dyr om ca 10 uker, forteller Westad Karterud.

– CT-scanneren er flyttet fra Sigma til Delta Norge og skal stå på “isolat” der noen uker før den settes i bruk. De første rånene skal skannes om 9-10 uker, da er de ca. fire måneder gamle.

Et stort prosjekt for Norsvin

– Som forventet har vi hatt noen utfordringer på Delta Norge i oppstarten; svært mange arbeidsrutiner, it-løsning er og helserutiner er helt nye, forteller avlssjef Aasmundstad. Også for våre testråneleverandører er både innkjøring-  og vaksineringsrutiner endret.

– Den tålmodighet som vises av ansatte og foredlingsbesetninger er imponerende, vi har en løsningsorientert gjeng som får dette til i fellesskap!

Om Delta Norge

Med 4.400 kvadratmeter er Delta Norge Norsvins største byggeprosjekt noensinne. Testkapasiteten utvides fra dagens 3.000 til 5.000 testdyr i året. Økt testkapasitet og nye teknologier vil akselerere den genetiske fremgangen, og muliggjør økt eksport av verdensledende svinegenetikk. 

  • SPF helsestatus
  • Individuell fôr- og vektregistrering (FIRE)
  • CT-skanning av levende råner
  • Kamerateknologi
  • Utvelgelse av råner for sædproduksjon og eksport
Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.