Dette går for seint statsråd Pollestad 

Norsk svineproduksjon har aldri stått foran en større trussel. Vi har ingen tid å miste i arbeidet med realisering av en utryddingsplan for villsvin i Norge.
Del dette innlegget:

– Dette går for seint, er derfor den klare beskjeden fra Norsvin-direktør Olav Eik-Nes til landbruksminister Geir Pollestad.

– Å sørge for at en oppnår en rask bekjempelse av villsvin med iverksetting av tiltak og oppfølging av disse, må være et myndighetsansvar, sier Eik-Nes til Nationen.

Les saken: – Norsk svineproduksjon har aldri stått foran en større trussel (Nationen)

Norsvin ser svært alvorlig på situasjonen med påvist afrikansk svinepest i Sverige. En situasjon som ikke kom overraskende med bakgrunn i den raske spredningen en har sett i Europa de siste årene.

Denne uken la landbruksminister Geir Pollestad frem nye tiltak for å utrydde villsvin i Norge. Vederlagsordningen for felling av villsvin styrkes, både til jegere og grunneiere. Norsvin er glad for alle tiltak som settes inn for å bekjempe villsvin i Norge, men mener det har tatt for lang tid fra lansering av bekjempelsesstrategien den 23. september til at det nå kun foreligger ett konkret tiltak.

Med all respekt for grunneierne så mener Norsvin at det å legge ansvaret over på de for å legge til rette for økt jakt av villsvin, ikke står i forhold til sakens alvor. Å sørge for at en oppnår en rask bekjempelse av villsvin med iverksetting av tiltak og oppfølging av disse, må være et myndighetsansvar.

TAR FOR LANG TID?: Handlingsplanen mot villsvin skal oppdateres. Norsvin er bekymret for at denne prosessen vil forsinke gjennomføringen av nødvendige tiltak for å utrydde villsvinpopulasjonen i Norge (Foto: Shutterstock).

Pollestad har uttalt at det jobbes med flere tiltak og at Mattilsynet og Miljødirektoratet skal oppdatere handlingsplanen mot villsvin i lys av målet om utryddelse. Selv om dagens «Handlingsplan mot villsvin 2020 – 2024» har en annen målsetting enn nullvisjonen som nå er lansert, så viser planen til andre alternative tiltak og erfaringer fra andre land. Dette er tiltak som etter Norsvins syn burde iverksettes i Norge så raskt som mulig. For eksempel gjelder det bruk av store fangstfeller, som det er dokumentert god erfaring med fra andre land. Norsvin har respekt for at det i forvaltningen er behov for å oppdatere diverse planverk, men samtidig er vi bekymret for at denne prosessen vil forsinke gjennomføringen av nødvendige tiltak. 

Norsk svineproduksjon har ingen tid å miste i arbeidet med realisering av en utryddingsplan!  

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.