Search

– Ei trygg framtidsnæring for norsk matproduksjon

Årets julehilsen fra direktøren er skrevet med en optimistisk penn og takk til den norske svinebonden og hele svinenæringa. En takk for den innsatsen som svinebonden og den samlede svinenæringa gjør hver dag for å produsere mat til den norske forbrukeren.
Del dette innlegget:

Julehilsen fra direktøren 

Årets julehilsen fra direktøren er skrevet med en optimistisk penn og takk til den norske svinebonden og hele svinenæringa. En takk for den innsatsen som svinebonden og den samlede svinenæringa gjør hver dag for å produsere mat til den norske forbrukeren. Ja, ikke bare svineribbe til jul, men også gode svinekjøttprodukter hele året rundt med fokus på god kvalitet, matsikkerhet og mattrygghet. Men òg en takk for det svinebonden gjør, og det næringa står for i et samfunnsmessig perspektiv. Jeg synes det er god grunn for svinebonden å skryte av seg selv for det næringen står for, og har oppnådd som matproduserende næring. Vi snakker her om landets største kjøttproduserende næring, ei næring som leverer på 100 % sjølforsyningsgrad, og som har stor betydning for å opprettholde en konkurransedyktig slakte-, foredling- og fôrindustri.

Sett i et klima- og bærekraftperspektiv har svinenæringa en stor samfunnsmessig betydning, ikke bare nasjonalt, men òg globalt. Det er svært få andre matrelaterte produksjoner som har et lavere klimautslipp enn det en kan vise til fra svinenæringa. I tillegg til at grisen fôres med et fôr som består av nærmere 80 % norske råvarer og at importandelen av soya stadig synker og nå er nede på kun 4% av proteinbehovet, kan en trygt si at grisen og svinenæringa er en klima- og bærekraftvinner.    

Det er og all grunn til å minne oss selv på, og være stolt over den fantastiske effektivitetsutviklingen en kan vise til i kombinasjon med en stadig friskere gris, økt smågrisoverlevelse og lave forbruk av medisiner.  

Vi i Norsvin ser fram til et nytt år i arbeidet med å videreutvikle svinenæringa til nytte for deg som svinebonde, med fokus på gode rammebetingelser, økt verdiskaping gjennom verdensledende svinegenetikk og ei trygg framtidsnæring for norsk matproduksjon.  

Med dette ønsker vi dere alle en riktig god jul og godt nyttår.   

Olav Eik-Nes, administrerende direktør i Norsvin SA

Hovedbilde: Adm. dir. i Norsvin SA Olav Eik-Nes. Foto: Tom E. Holmlund/Fagbladet Svin.

Search
Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.