Genredigering: En gamechanger

Genredigering er en gamechanger som kan styrke bærekraft og konkurransekraft i matproduksjonen. Samfunnet må gi oss gode rammer så vi kan realisere potensialet.
Del dette innlegget:

Genredigering er en gamechanger som kan styrke bærekraft og konkurransekraft i matproduksjonen. Samfunnet må gi oss gode rammer så vi kan realisere potensialet.

Debattinnlegg publisert på nationen.no 26.03.23

Av: Kristin Malonæs, administrerende direktør i Geno og styreleder i NCE Heidner Biocluster og Olav Eik-Nes, administrerende direktør i Norsvin SA.

Grønn omstilling av matsystemene for å sikre verden nok mat uten å ødelegge kloden blir krevende, men byr også på store muligheter. Å spille på lag med naturen kan nemlig være lønnsomt, både for bønder, produsenter og forbrukere. 

Bærekraftig verdiskaping fra biologiske ressurser – bioøkonomien – realiseres av muliggjørende teknologier. Blant de viktigste er genredigeringsteknologien CRISPR, som fikk nobelpris i 2020. Den gjør det mulig å «omprogrammere» den genetiske koden i alt som lever, og er derfor et svært potent verktøy for presisjonsavl i planter, dyr og mikroorganismer.

Genredigering kan blant annet bidra til styrket plante- og dyrehelse, økt dyrevelferd, mer ressurseffektiv produksjon, redusert miljøbelastning fra for eksempel sprøyting, gjødsling, antibiotika og andre legemidler, redusert matsvinn og forbedret næringsinnhold og andre egenskaper som er bra for forbrukeren.

FNs klimapanel har definert CRISPR som en av de muliggjørendeteknologiene for å håndtere klimaendringer, blant annet ved raskere klimatilpasning av planter. FNs Food Systems Summit har pekt på genredigering som viktig for transformasjon av verdens matsystemer. EU-kommisjonen mener genredigering kan være viktig for å oppnå målene i sin Grønne Giv, herunder Farm-to-fork-strategien for bærekraftig mat og biomangfoldsstrategien.

Norge har et unikt utgangspunkt for å utnytte potensialet i CRISPR og andre genteknologier i bionæringene i både blå og grønn sektor. I Geno og Norsvin har vi storfe- og svinegenetikk i verdensklasse som er ettertraktet globalt. Skal vi holde denne posisjonen må vi kunne ta i bruk muliggjørende teknologier som CRISPR. Dessverre har vi ikke i dag de rammevilkårene vi trenger: 

  • Regelverket er så strengt at det er tilnærmet umulig å få produkter på markedet og det er ikke tilpasset ny genredigeringsteknologi. 
  • Landbrukets felles genteknologipolicy setter i praksis en stopper for å bruke genredigering i norsk matproduksjon dersom den ikke endres og skiller mellom ulike teknologier. 
  • Den offentlige debatten om genteknologi er skremmende lite kunnskapsbasert og nyansert og er til hinder for innovasjon fordi aktørene som skal utvikle eller bruke produktene er redde for omdømmet sitt.

Det er stort behov for kursendring, og her er våre forslag:

1. Skille klart mellom genmodifisering (GMO) og genredigering: Genredigering der man kun gjør endringer i plantens/dyrets eget genmateriale er samme type endringer som oppstår naturlig eller med tradisjonelle avlsmetoder og grunnlaget for utviklingen av all maten vi spiser, bare mer presise. 

Det er én grunn til at genredigering bør forstås og omtales som et verktøy for presisjonsavl og ikke genmodifisering (GMO), som vanligvis assosieres med å sette inn gener fra andre arter. En annen grunn er at nesten alle land utenfor Europa skiller mellom genredigering og GMO juridisk sett.

En tredje er at forbrukerne også synes dette skillet er relevant, som vist i en forbrukerundersøkelse i forskningsprosjektet GENEinnovate. Men den kanskje viktigste er at begrepet GMO er så belastet og politisert at det hemmer både konstruktiv offentlig dialog og innovasjon. Det er avgjørende at man ikke kjører genredigering ned den samme «blindgata» som GMO.

2. Ny politikk og regelverk: I juni skal EU-kommisjonen legge fram nytt lovforslag for genredigerte planter – som også vil gjelde Norge gjennom EØS-avtalen, og Genteknologiutvalget legger fram en NOU med anbefalinger for politikk og regelverk i Norge. Vi håper det blir foreslått lettelser i reglene for genredigering slik at teknologien enklere kan tas i bruk til gode og trygge formål av små og mellomstore bedrifter og ikke bare forbeholdes den globale storindustrien med økonomiske muskler til å klare dagens skyhøye godkjenningskrav.

Det er spesielt viktig at norsk regelverk ikke er strengere enn regelverket i EU for å opprettholde norsk konkurransekraft. Vi stoler på at norske politikere kjenner sin besøkelsestid og tar anbefalingene som kommer, på alvor. Vi håper de også tar inn over seg ny kunnskap og mulighetene som teknologien gir og bytter ut den offisielt restriktive genteknologipolitikken med en som gjenspeiler genteknologilovens formål: at genteknologi skal brukes til det beste for samfunnet. Et slikt endret politisk narrativ er en forutsetning for legitimiteten i neste forslag;

3. En betydelig offentlig satsing på genredigering spesielt og bioøkonomi generelt som gir fart og retning på feltet. Særlig trengs mer infrastruktur, utstyr og kompetanse til forskning og innovasjon i Norge. Offentlig risikokapital kan senke terskelen og gjøre veien til markedet enklere for bedrifter som ønsker å satse på genteknologi. Og ikke minst kan regjeringen bruke pedagogiske virkemidler til å bygge sårt tiltrengt kunnskap i befolkningen.

Fra Geno og Norsvin sin side har vi gitt klar melding til genteknologiutvalget at dersom GMO-krav skal gjelde genredigerte dyr, er det praktisk og økonomisk umulig for oss å ta genredigering i bruk”.

Kristin Malonæs, administrerende direktør i Geno og Olav Eik-Nes, administrerende direktør i Norsvin SA

Fra Geno og Norsvin sin side har vi gitt klar melding til genteknologiutvalget at dersom GMO-krav skal gjelde genredigerte dyr, er det praktisk og økonomisk umulig for oss å ta genredigering i bruk. Og dersom vi ikke kan ta genredigering i bruk, vil det potensielt svekke konkurransekraften vår så mye at vi ikke vil kunne fortsette avlsarbeidet på Norsk Rødt Fe og norsk gris. 

Vi i Geno og Norsvin må også bygge mer kunnskap og kompetanse før vi er klare til å ta teknologien i bruk, og vi vil ikke gjøre det hvis vi er usikre på om det medfører risiko eller konsekvenser for dyrevelferd. 

Ansvarlighet har alltid vært og vil fortsette å være i kjernen av vårt arbeid. Hvis vi en dag tar i bruk genredigering, må vi ha alle med på laget: Vi trenger tillit fra politikere, forbrukere og aktørene i verdikjeden vår til at vi vil bruke genteknologi til å styrke de norske verdiene om trygg, bærekraftig og sunn mat. Genredigering er en gamechanger for både oss og samfunnet.

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.