Search

– Et løft for helse og bærekraft

Norsvins nye test- og innovasjonssenter, Delta Norge, er offisielt åpnet. Norsvin-direktør Olav Eik-Nes og avlssjef Torunn Aasmundstad forteller mer om viktigheten av Delta Norge, og investeringens bidrag til en enda mer bærekraftig svineproduksjon.
Del dette innlegget:

Hovedbilde: Torunn Aasmundstad, Avlssjef

Hva er de største fordelene med Delta Norge?

Torunn Aasmundstad: – Delta Norge vil øke den genetiske fremgangen med ti prosent ekstra, spesielt på fôreffektivitet og daglig tilvekst. Det er en betydelig økning og vil bli lagt merke til.

Olav Eik-Nes: – Vi vil også ha flere råner tilgjengelig. Doblet kapasitet betyr at vi kan levere flere råner, nå med SPF helsestatus, til internasjonale kunder, som igjen vil få raskere tilgang til avlsframgangen som skapes.

– På lengre sikt vil det være mulig å selektere for nye egenskaper takket være bruken av kamerateknologi. Eksempler er egenskaper som forbedrer dyrevelferd og sosial atferd.

Olav Eik-Nes, Administrerende direktør

Bærekraft er også viktig i forhold til Delta Norge. Kan dere forklare?

Olav Eik-Nes: – Fôreffektiviteten vil forbedres raskere enn før. Det betyr at mindre fôr trengs, fra mindre landareal, og med lavere klimagassutslipp fra svinekjøttproduksjonen. Med godt over 150 millioner Topigs Norsvin-griser i verden vil dette føre til en betydelig reduksjon i miljøpåvirkningen.

Torunn Aasmundstad: – Den nye avanserte CT-skanneren vi har på Delta Norge vil også bidra betydelig i forskningsarbeidet vårt på robusthet, dyrevelferd og bærekraft. Vi har definitivt mange nyvinninger foran oss. Vi ser i dag på robusthetsegenskaper som bein- og skjelettstyrke, samt det vi kaller grisenes motor: hjerte og lunger. Høyere overlevelse fører til høyere effektivitet, mindre miljøpåvirkning og bedre dyrevelferd.

Hva er dere stolte av når det gjelder prosjektet Delta Norge?

Olav Eik-Nes: – At våre eiere, de norske svineprodusentene, er villige til å investere i fremtidsrettet svineavl. Sammen med Topigs Norsvin har vi skapt en avlsstruktur som gir oss mange muligheter. Det vil øke vår konkurranseevne, men også konkurranseevnen til våre eiere og kunder internasjonale markeder. Vi har fått det til ved å jobbe sammen som ett team, og jeg er overbevist om at vi vil oppnå mye mer i årene som kommer.

Torunn Aasmundstad: – Med Delta Norge fullfører Topigs Norsvin en plan for avlsstruktur som ble satt i 2016. Da vi fusjonerte den internasjonale virksomheten i 2014, satte vi oss et mål om å doble hastigheten på genetisk fremgang på ti år. Det har vi allerede oppnådd. Og med Delta Norge vil vi øke fremgangen enda mer. Norske svineprodusenter har tilgang til aller siste versjon av verdens beste hybridpurke og verdens beste slaktegris som følge av satsningen vår, og med avlsarbeid i Norge sikrer vi at produktet er tilpasset våre forhold.

Delta Norge er Norsvins nye test- og innovasjonssenter. Med dette anlegget utvides testkapasiteten fra 3.000 til 5.000 råner i året, av rasene Norsvin Landsvin og TN Duroc.

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.