Et vellykket år for Topigs Norsvin: Omsetningen økte med nesten 10%

Del dette innlegget:

Etter rekordåret 2020 ble 2021 igjen et vellykket år for Topigs Norsvin. Omsetningen økte med nesten 10 % til € 209 millioner.  Årsresultatet ble på € 8,9 og selskapets netto kontantstrøm steg kraftig til € 9,2 millioner i 2021 – seks ganger høyere enn i 2020.

Med disse resultatene er det rom for å gjøre betydelige investeringer i økt avlsframgang samt raskere distribusjon ut til kundene våre. Et godt eksempel på slik fremgang er den nye avlsbesetningen Innova Canada, som vil bli operativ senere i år.

Administrerende direktør Villaume Kal: «Vi har oppnådd gode resultater, takket være alle i Topigs Norsvin-teamet. Selv om alle opplevde virkningen av COVID-19, akkurat som i 2020, jobbet vi godt under utfordrende omstendigheter for å tilpasse oss endrede markedsforhold. Jeg setter stor pris på de ansattes innsats.”

Veksten i salget av livdyr og sæd fortsatte med uforminsket styrke i 2021. Salget av TN70-purka steg med en tosifret andel på verdensbasis. Blant far-rasene gikk salget av TN Tempo bedre enn forventet. I USA og flere andre land ble TN Duroc tatt svært godt imot.

Mark Tijssen, styreleder i Topigs Norsvin: «Genetikken vår er svært ettertraktet. Som en organisasjon eid av grisebønder, gjør vi noen valg når det kommer til avl som møter kravene fra både marked og samfunn. Det resulterer i forbedret velferd for grisen, høyere fortjeneste for svineprodusentene og fornøyde kunder».

Olav Eik-Nes, adm dir i Norsvin er svært godt fornøyd med veksten og utviklingen i selskapet. Økte markedsandeler viser at vi har et ettertraktet og konkurransedyktig svinegenetikk i det globale markedet.  


Om Topigs Norsvin: I 2014 fusjonerte Norsvin sin internasjonale virksomhet Norsvin International med nederlandske Topigs, og dannet selskapet Topigs Norsvin. Selskapet er i dag ett av verdens største innen svinegenetikk, og selger sine produkter i mer enn 50 land. Dette betyr at det i dag slaktes langt flere griser med norsvin–gener utenfor Norges grenser enn her hjemme. Topigs Norsvin er representert i 55 land, og har mer enn 700 ansatte over hele verden.  

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.