Ingris 2021: God effektivitetsutvikling hos purkene

Del dette innlegget:

Norske purker forsetter den gode effektivitetsutviklingen. Både grisingsprosent og kullstørrelse stiger samtidig som overlevelsen er stabil hos spedgris.

Økt antall avvente per årspurke

Siste året har effektiviteten til purkene økt med 0,5 gris til 28,9 beregna avvente per årspurke som gjennomsnitt for alle besetninger (figur 1). Dette er det høyeste landsresultatet for purker vi har hatt gjennom tidene. De fem siste årene har antall beregna avvente per årspurke gått opp med tre griser. Det er store forskjeller mellom besetninger når det gjeller effektivitet og avstanden mellom den beste og dårligste tredjedelen øker i 2021. Den dårligste tredjedelen av besetninger produserer 24,3 beregna avvente per årspurke, mens den beste 25 prosent av besetningene har 31,8 avvente per årspurke (tabell 1). De ti beste besetningene har i snitt 34,3 beregna avvent per årspurke og de aller beste har 34,5 per årspurke.

Forbedret grisingsprosent

Gjennomsnittlig grisingsprosent for alle besetninger øker siste året med 0,7 prosentpoeng til 85,8. Grisingsprosenten (figur 3), som forteller hvor stor andel av de bedekte purkene som griser en drektighetslengde senere, er det nøkkeltallet som har størst betydning for å oppnå gode resultater i smågrisproduksjonen. Derfor er dette et av tallene det er størst forskjell mellom grupper av besetninger. Den beste 1/4-delen av besetningene har 90,0 i grisingsprosent, mens den dårligste tredjedelen bare har 78,9. Topp 10 besetningen har en grisingsprosent på 92,7. Forbedringer i grisingsprosent gir som regel flere kull per årspurke. Siste år steg antall kull per årspurke med 0,1 til 2,22 i gjennomsnitt for landet.

Flere levendefødte og avvente per kull

Kullstørrelsen hos purkene fortsetter å øke i 2021. I gjennomsnitt steg både antall levendefødte og avvente per kull med 0,2 siste år. For fjoråret er gjennomsnittlig antall levendefødte per kull 14,8 og antall avvente per kull er 13,0. Tapet av spedgris fram til avvenning er stabilt på 12,2 prosent siste år (figur 2). Sagt på en annen måte så overlever 88 prosent av de levendefødte grisungene fram til avvenning. Også når det gjelder tap er det forskjeller mellom besetninger. De ti beste besetningene har 9,7 posent tap av spedgris i dieperioden. Antall dødfødte per kull er stabilt på 1,1 og har vært på dette nivået siden 2014. Andelen dødfødte av totalfødte er i gjennomsnitt 7,1 som 0,1 prosentpoeng høyere enn året før.

Purkerase påvirker

Når vi ser på resultatene fra bruksbesetninger unntatt purkeringene så er effektivitetsframgangen for disse lavere enn gjennomsnittet for alle besetninger. Bruksbesetningen hadde en framgang på 0,3 til 28,7 beregna avvente per årspurke. De har stabilt antall kull årspurke på 2,18 og grisingsprosenten er uendret på 84,6 siste år. Både antall levendefødte og avvente per kull stiger begge med 0,1 til henholdsvis 14,9 levendefødte og 13,1 avvente i gjennomsnitt.

Noe av årsaken til svakere resultatframgang i bruksbesetningene kan være valg av purkerase og rekrutteringsmåte. Det har vært en trend til at flere lukker besetningene og egenrekrutterer ungpurker – ofte ved hjelp av sikk-sakk kryssing. I en slik rekruteringsmodell tar vi ikke ut full krysningsfrodighet verken hos purkene eller hos smågris og slaktegris. Noen har stor interesse av avlsarbeid og lykkes godt med å rekruttere egne purker, men egenrekruttering er krevende og passer ikke for alle. For de fleste vil innkjøp av TN70 purker gi sikrere og bedre resultat. Årsstatistikken viser at TN70 purkene i gjennomsnitt produserer 29,3 beregna avvente, mens sikksakk purker har en halv grisunge mindre med 28,8 (figur 4). Sikk-sakk purker avvenner i gjennomsnitt 15,9 per kull og TN70 purker avvenner i snitt 0,4 flere med 16,3 avvente. Grisingsprosent inkludert solgt drektige er 87,0 hos TN70 purkene som er 3,2 prosentenheter høyere sammenliknet med sikk-sakk.

Stor framgang for purkeringene

Purkeringene er viktige for norsk svineproduksjon står for nær 30 prosent av purkene i Ingris. Sist år har purkeringene svært god effektivitetsutvikling og har en forbedring på 0,7 beregna avvente per årspurke til 29,8 i gjennomsnitt. Antall avvente per kull er økt med 0,2 til 13,1 og tapet i dieperioden er redusert med 0,1 til 13,5 prosent. Grisingsprosenten inkludert solgt drektige gjør et stort byks i riktig retning og øker med vel to prosentpoeng til 88,6 i 2021.

Fylker og slakterier

Når besetningene grupperes etter fylke er det Innlandet innlandet som har høyest antall beregna avvente per årspurke med 29,6. Deretter følger Viken med 29,0 og Rogaland med 28,9 beregna avvente per årspurke. Innlandet har både høyere grisingsprosent og flere avvent per kull sammenlignet med de andre fylkene.

Grupperes besetningene etter slakteritilhørighet er det flest avvente per årspurke hos Furuseth Slakteri med 29,1. De neste er Nortura Region Øst og Nortura Region Midt – begge med 29,0 beregna avvente per årspurke. Besetningene hos Furuseth har 13,0 avvent per kull, 2,24 kull per årspurke og 85,9 i grisingsprosent.

Stabil og god oppslutning

Til tross for stadig færre besetninger med purker her i landet holder antall besetninger og purker som er med i Ingris seg ganske stabilt. I 2021 er det 312 besetninger og 36 412 årspurker med i beregningene av nøkkeltall til Ingris årsstatistikk. Ingris har ca. 76 prosent av avlspurkene og 58 prosent av brukerne med purker det søkes om produksjonstilskudd for i 2021.

Tabell 1: Ingris 2021 landsresultater purker – alle besetninger gruppert etter antall beregna avvente per årspurke

Figur 1: Utvikling antall beregna avvente per årspurke

Figur 2: Utvikling antall levendefødt per kull og tap fram til avvenning

Figur 3: Utvikling grisingsprosent

Figur 4: Antall beregna avvente hos TN70 og sikk-sakk purker

Last ned Ingris Årsstatistikk 2021 her.

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.