Ingris 2021: God tilvekst hos smågris

Del dette innlegget:

Årsstatistikken viser økt daglig tilvekst, stabil fôrutnyttelse og overlevelse hos smågris i 2021. Det er store utslag i resultatene i favør av besetninger med SPF sammenlignet med konvensjonell helsestatus.

Økt daglig tilvekst

Sist år har gjennomsnittlig daglig tilvekst hos smågris, fra avvenning til salg eller overflytting til slaktegris, økt med 10 gram til 576 gram. Vekt med innsett er uendret på 10,5 kilo, mens utvekta er økt med en halv kilo til 32,5 kilo. Det er forskjeller mellom besetninger og når vi grupperer besetningene etter daglig tilvekst. Den beste fjerdeparten har 663 gram i gjennomsnittlig tilvekst per dag, som er 146 gram høyere tilvekst hver dag i forhold til den dårligste tredjedelen med sine 517 gram. Denne forskjellen i daglig tilvekst tilsvarer ca. 6 dager lengre framfôringstid til 32 kilo for den dårligste gruppa.

Stabilt fôrforbruk

Gjennomsnittlig fôrforbruk for alle besetninger er på 1,70 FEn per kilo tilvekst og er stabilt med året før. Fôrforbruket øker normalt med økt vekt hos grisen slik at når utvekta hos smågrisen stiger uten at fôrforbruket øker så har sannsynligvis det reelle fôrforbruket gått litt ned siste år. Det er også store forskjeller mellom besetninger når det gjelder fôutnyttelse. Gruppa med de 25 prosenten beste etter tilvekst har et fôrforbruk på 1,66 FEn per kilo tilvekst. Den dårligste 1/3-delen bruker 0,16 FEn mer for hver kilo tilvekst med sine 1,82 FEn.

Uendret overlevelse

Det svært høy og uendret overlevelse på 99 prosent hos norsk smågris sist år. I gjennomsnitt dør en prosent av grisen i smågrisperioden, men det er store forskjeller mellom besetninger når det gjelder dødelighet. Hos den beste tredjedelen av besetningene rangert etter daglig tilvekst er det 0,7 % tap, mens den dårligste tredjedelen har dobbelt så stor dødelighet med 1,5 prosent.

SPF med store fordeler

Stadig flere har gått over til eller planlegger overgang til SPF helsestatus. I 2021 er 39 % av smågrisen i Ingris SPF. Daglig tilvekst hos SPF-besetningene er i gjennomsnitt 632 gram, mens de konvensjonelle besetningene ligger 56 gram lavere med sine 576 gram per dag. Forskjellen i tilvekst per dag utgjør fem dager kortere framfôringsperiode i favør av SPF.

Fôrforbruket er langt lavere i SPF-besetningene enn i de besetningene med konvensjonell helsestatus. SPF-besetningene har et gjennomsnittlig fôrforbruk på 1,62 FEn per kilo tilvekst som er 0,14 FEn lavere enn snittet for konvensjonelle besetninger som er 1,76 FEn per kilo tilvekst. Dødeligheten hos er 0,5 prosent lavere hos SPF sammenlignet med konvensjonell helsestatus.

Har du råd til å la være å registrere?

Det er Ingris årsstatistikk viser enorme forskjeller mellom besetninger når det gjelder daglig tilvekst, fôrforbruk og dødelighet. Forskjellen i fôrforbruk mellom den beste og den dårligste tredjedelen av besetningene er 0,20 FEn per kilo tilvekst. Det er ca. 22 kg tilvekst per smågris slik forskjellene mellom grupper av besetninger utgjør ca. 4 kilo kraftfôr per smågris. Bruker du er smågrisfôr til 6 kroner per kilo utgjør forskjellen i fôrforbruk ca. 24 kroner per smågris.  Produserer du 3350 smågris i året så blir dette 80 000 kroner i økte eller reduserte fôrkostnader. Det er bare 17 % av smågrisen som har registreringer i Ingris slik at her har norske svineprodusenter et stort potensial for forbedring. Registreringene tar ikke lang tid og du kan få ut nøkkeltall for hver pulje slik at du har mulighet til å gjøre forbedringer og måle resultater løpende. Vet du hvordan resultatene er for din smågris?

Tabell 1: Ingris 2021 smågris gruppert etter daglig tilvekst

Tabell 2: Ingris 2021 smågris gruppert etter helsestatus

HelsestatusSPFKonvensjonell
Antall avdelinger2263
Antall besetninger1949
Antall smågris med tilvekst69 321108 067
Antall avdelinger med fôrregistrering1934
Antall smågriser med fôrregistrering62 12671 160
Antall smågriser per avdeling3 1511 715
Vekt ved innsett, kg10,910,5
Vekt ved avgang, kg32,632,5
Daglig tilvekst, gram632576
Referanse daglig tilvekst, gram609562
FEn per kg tilvekst1,621,76
Fôrdager per smågris3439
Døde, %0,71,2

Last ned Ingris Årsstatistikk 2021 her.

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.