Artikkelen er hentet fra Fagbladet Svin.
Gundersen har litt korn, litt poteter og jobber 100 prosent i bank i tillegg til å ha slaktegris.
– Foreldrene mine startet med kombinert besetning på 70-tallet. I 2002 gikk de over til slaktegris. Jeg overtok gården i 2016. Det gamle fjøset var utdatert, og innredningen utslitt. Etter en «motivasjonsrunde» med Arild Grødum fra Nortura, startet jeg bygging av et nytt hus. Dette sto ferdig i 2017.
Danske Gråkjær A/S bygde huset og Felleskjøpet Rogaland Agder leverte alt I-mek-utstyr. Grunnarbeid, elektrisk og gjødselkum hadde han avtale om utenom. Han kjører restløs våtfôring og har vakuumanlegg for gjødselhåndtering. Han fôrer grisene med expandat.
– Jeg har to avdelinger i grisehuset, innsett annenhver gang, og jeg får smågris fra en satellitt
i en purkering hver 8. uke.
Hva er de beste fôrkurvene?
Gundersen er spesielt opptatt av fôrkurver. Hva gir best helse og økonomi? Dette er spørsmål han stiller seg sjøl og andre i bransjen. Når det gjelder grisen mener Gundersen at det går en grense et sted. Griser som må avlives på grunn av helseproblemer tjener vi ingenting på. Det er også uheldig for omdømmet. For høyt justert kurve ser også ut til å resultere i mer arbeid med rengjøring.
– De ulike leverandørene har litt ulike utgangspunkt eller teorier. Om jeg skulle starte som produsent i dag, og jeg skulle prøve å finne en god fôrkurve, finner jeg den ikke. Da må jeg stole på at leverandøren legger inn en kurve som er grei. Det er selvsagt variasjoner fra hus til hus, men hadde det vært publisert en «baseline», hadde det hjulpet mange produsenter, og særlig de i startfasen, sier Gundersen.
Problemet er ifølge Gundersen at fôrprodusentene ikke legger ut denne informasjonen.
– Kan det være at de røper for mye for konkurrenten, spør Gundersen.
Gundersen mener at du ikke får greie på dette før de kommer til deg og gir deg råd. Det gjør at det ifølge ham er litt krevende å være produsent.
– Det er selvfølgelig mange ulike fôrtyper å forholde seg til så det er et vanskelig bilde. En anbefaling til Norsvin er at de kunne publisere en kurve vi kunne ta utgangspunkt i.
Er det en sammenheng?
Det er en ting Gundersen har tenkt mye på: Er det en sammenheng mellom fôrkurver, helse og effekter? Effekter i form av økonomi.
– Jeg har forsøkt ulike varianter, en stund forsøkte jeg å øke fôringen helt frem til levering. Nå fôrer jeg litt mindre og fôrer foreløpig fire ganger om dagen. Jeg har hittil latt grisene få nattero. Om det fôres seks ganger jevnt fordelt over døgnet blir det bare hvile i fire timer. Jeg har ikke gjort det ennå. Vært litt i tvil.
Trygve Gundersen presiserer igjen at dette er hans private teori, men har en interessant betraktning som i alle fall er koblet opp mot et faktum: Griser er fysiologisk sett ganske like oss mennesker, i alle fall de indre organer.
– Vi mennesker skal helst ha sju-åtte timers nattesøvn. Spiser vi seint på kvelden blir vi lett litt tjukke og daffe. Vi blir trøtte og uopplagte om dagen om vi ikke sover nok. Kanskje det er slik at kroppen utnytter energien i fôret bedre når grisene får nok hvile? Men jeg er som sagt ikke sikker. Mange er opptatt av hvor fort de vokser. Men jeg er mer opptatt av at de vokser på et nivå som gir best uttelling. At det gir god lønnsomhet og samtidig best mulig dyrehelse og dyrevelferd.
Hva gir best butikk?
Noen produsenter oppnår 1300-1400 gram per dag i tilvekst. Gundersen er usikker på om det er det som gir best butikk.
– Jeg vet ikke helt. Det er litt av poenget. Som produsent har du et ønske om å bli flinkere, og leter etter kilder for god informasjon. Det er i dag veldig tilfeldig hva en får tak i av informasjon.
Gundersen er mest opptatt av å måle seg mot seg sjøl.
– Det vil si å stadig bli flinkere. Oppnå bedre resultater. Skal man hele tida sammenlikne seg med de som er best, kan en jo nesten bli deprimert, ler Gundersen.
Men han vedgår at det helt klart er interessant å se hva de gjør – de som er best.
– Statistikken og resultater rundt fôrforbruk per kilo tilvekst, dødelighet, kjøttprosent etc. blir jo publisert, men jeg savner mer informasjon om hva disse dyktige produsentene faktisk gjør. Det er åpenbart at de som scorer bra hvert eneste år, gjør noe riktig. Det bør kanskje ikke være hemmelig. SVIN lager jo reportasjer, så noen røper «hemmelighetene». Men for bransjens og produsentenes del bør dette være noe Norsvin lager skikkelig informasjon om, der for eksempel best mulige fôrkurver for ulike typer fôr og produksjon inngår. Det kan også være motiverende med tanke på rekruttering av slaktegrisprodusenter som medlemmer, sier Gundersen.
Mangler sykdomsregistrering
Og nå nærmer han seg hovedpoenget. Han er bankmann, nøye og liker å forholde seg til fakta. Ikke synsing.
– Vi burde hatt betydelig mer informasjon om hvilke helseproblemer som gir tap av dyr. Det vil gi oss verdifull informasjon om hvorfor vi har et svinn på opp mot 1,5 prosent. Og når forsvinner disse grisene ut av produksjonen? En form for samordning som hadde bidratt til en kunnskapsbank. Dette i tillegg til en ordning med en gruppe veterinærer (en ekspertgruppe) en kunne kontakte ved mistanke om sykdom, og som hadde gjort det lettere å klassifisere sykdommen og registrere den, sier Gundersen.
Gundersen hadde to-tre innsett hvor 20-25 griser døde av Lawsonia. Lidelsen forårsakes av infeksjon med bakterien intracellularis. Utfordringen er at symptomene kan være litt like andre typer sykdommer.
– Jeg kjøpte meg ei bok og lette etter sykdommer som symptomene kunne passe med. Jeg kom fram til at kunne være Lawsonia. Det tok selvsagt tid. Så var det å finne noen jeg kunne prate med om det. Til slutt fant jeg en veterinær på Vestlandet. Laura Lundgaard Jensen i Nortura. Hun er dansk, og hadde erfaring med Lawsonia.
Et system for vanlige folk
Han vaksinerte da besetningen, og siden har ikke dette vært et problem.
– Men poenget mitt er: I og med at det blir stadig færre produsenter, det blir lengre og lengre mellom oss, så hadde slike ressurspersoner og et registreringssystem for sykdom vært fine å ha. Både for oss og veterinærene. De fleste veterinærene i nærheten jobber ikke med store dyr og har ikke den erfaringen som skal til. Om de visste at de hadde fagfolk med stor kunnskap om husdyr de kunne lene seg på, var det kanskje lettere for dem å ta på seg oppdrag ute i fjøsene. Et organisert og kompetent veterinærfaglig «hjelpeapparat» i kombinasjon med aktiv og bedre sykdomsregistrering hadde vært gull, sier Gundersen.
Sykdomsregistering er ifølge Gundersen viktig også i forhold til bedre presisjon i avlsmålene.
– Det er interessant å se om det er noen sammenheng mellom sykdom, ulike måter å fôre på og fôrtyper. Utløser for eksempel hardere fôring mer brokk? Er det bedre registeringer i alle norske grisebesetninger, kan vi lettere se sammenhenger. Det er muligheter for sjukdomsregistrering i Ingris, men så vidt jeg vet er det lite i bruk. Du må være veterinær for å forstå språket. Det må til et system vanlige folk forstår.
Gundersens råd til vordende slaktegrisprodusenter
Tenk gjennom om du er villig til å bruke de neste 20 år på å tenke på gris hver dag. Å drive egen virksomhet er i perioder krevende. Vær mentalt forberedt på at det både er gode perioder og tyngre perioder. Hvordan løser du sykdom, ferie og andre fravær?
Ha møter med kommunens landbruksavdeling. Dersom det er naboer nokså nært prosjektet, er det sterkt å anbefale at en anmoder om at byggesaken sendes kommunelegen for uttalelse. Dersom du bygger og får kommunelegen mot deg, kan det bli svært krevende.
Bruk noe tid på å planlegge bygget. Besøk andre produsenter. Hør hva de er fornøyde og misfornøyde med. Slakterikonsulenter og kraftforkonsulenter kan også ha mye å bidra med. Få dyrebilsjåfør og kraftforsjåfør på besøk til å gi sine råd om utenomhus og ramper. Da er du sikret god stemning hos to du skal ha mye med å gjøre.
Tenk på effektiv logistikk i og rundt bygget. 15 minutter om dagen er lik 91 timer eller 2,5 ekstra arbeidsuke på ett år.
Ha nok sykebinger. Sykebingene kan være i tilbygg med lavere under taket og mindre ventilasjon, det blir ikke så mange i hver binge.
Installer løsninger for strø, helst et eget rom med egen port. Bygg også rom for høy, halm og kadaverhåndtering.
Det anbefales et fast opplegg for vasking slik at du slipper å dra rundt med en høytrykksvasker. Det skal vaskes mye, så kjøp en skikkelig vasker med stor vannmengde. Min vasker gir 20 liter i minuttet. Jeg liker varmtvannsvasker (maks 40 grader), mens andre foretrekker kaldtvann på grunn av damputvikling.
Bygg en rampe. Jeg har tak og vegger på rampen. Jeg slipper snø, regn og det blir lettere å få grisen ut. Husk godt lys – grisen liker ikke å gå mot et dårlig opplyst areal. Bygg et rom for vaskemidler, reservedeler, trillebår, vekt, diverse ting og tang. Jeg kjøpte en brukt kjøkkeninnredning og satte inn her. Billig og effektivt.
Bruk leverandører som har kompetanse på grisehus. Ha én leverandør på bygget som helst også har byggelederansvar og ansvar for papirer (søknad, ansvarsretter, ferdigattest osv.). Bygg på rett årstid. Byggingen inkluderer mye lastebiler. Å ha de på tunet i snø og glatte er ikke greit.
Bruk betong av god kvalitet i gulvene. Vurder overflatebehandling. Slitte gulv er upraktisk og smittefarlig. Pass på at betongen ikke pusses så mye at gulvene blir som en skøytebane.
Ha overflater som er lette å vaske. Epoxymaling av god kvalitet er bra. Hvis du kan få malt før innredning monteres, går jobben fort.
Begrens egeninnsatsen. Det er nok å holde styr på. Egeninnsats i forbindelse med grunnarbeid og utenomhus er ok, men etter hvert som byggefinansieringen er utbetalt, er det om å gjøre å ikke dra det ut før man kommer i gang.
Gundersen har to kraftforsiloer som kan ta en lastebil hver. Det gir maks rabatt og muligheter for fasefôring. Kjøp siloer som tømmer fra bunnen og ikke fra toppen (timeglasseffekt).
Bygg deg et nettverk: Veterinær, slakterikonsulent, kraftfôrkonsulent og andre produsenter. De aller fleste liker å dele sine kunnskaper. Det er bare å ta kontakt med produsenter du ikke kjenner fra før også.
Husk at du må legge ut for moms i byggeperioden og at du kanskje må forskuttere eventuelt tilskudd fra Innovasjon Norge. Det trengs mye kapital til likviditet i driften. Forsøk å alltid ha en reserve på likviditet. Dårlig likviditet er veldig slitsomt mentalt og det er dyrt å komme på etterskudd med regninger. Har du det trenger til gjødselutstyr eller må det også inn i finansieringsplanen?
Delta i møter og samlinger. Les faglitteratur og Svin. Dette gir motivasjon, fellesskap, kunnskap og nettverk. Lag deg system på de daglige rutinene. Effektivt og mindre å passe på når man har et system å følge. Gå på avlivningskurs. Det er veldig nyttig og gir trygghet for en mindre hyggelig oppgave. Tenk stadig på hvordan du kan forenkle hverdagen.
Reparer ting som ryker så fort som mulig, ellers blir fort midlertidige løsninger ikke så midlertidige. Hold det ryddig. Det er bra for trivsel og effektivitet og du unngår skadedyr. Det gir et bra førsteinntrykk for inspektører og kontrollører.
Legg innsats i å holde fôringsanlegget og kraftforsiloer fri for urenheter og mugg. Mugg får store konsekvenser. Ved våtfôring, vask rørstreng. Husk nedløpsrør samtidig med nedvask (bruk «kloakkdyse»). Vann av riktig kvalitet og nok mengde er viktig. Kuttet grovfor er enklere å ta igjen i gjødselsystemet enn lange strå.
Bruk tid i fjøset – spesielt de to første årene. Etter hvert vil rutinen hjelpe deg, slik at du kan justere det noe.
Bruk Ingris. Konkurrer med deg selv. Å måle seg mot de aller beste kan være litt demotiverende. Ikke forandre for mange ting av gangen. Da vet du ikke hva som fungerte.
Husk at det er to sider ved et økonomisk resultat – inntekter og kostnader. Jobb med å få den første opp og den andre ned. På kostnadssiden er det likevel en balansegang hvor mye man skal gjøre sjøl. Du må passe på at du har nok tid til å holde god drift, da kan det være nødvendig å leie noe hjelp til reparasjoner og vedlikehold.
Forsøk å involvere familien noe i driften. På den måten får de også en forståelse for din hverdag og de er et sikkerhetsnett dersom (når) du skulle trenge det. Det er alltid utfordringer, men jobb med å ta med deg de tingene som går bra og arkiver det som ikke går så bra under «erfaring».
