Bakteppet for årets jordbruksforhandlinger er skyhøye kostnadsøkninger på alt fra bygninger, kraftfôr, gjødsel, strøm m.m. Dette har ført til redusert inntekt. I Hurdalsplattformen har regjeringen tatt til orde for å tette inntektsgapet bøndene har mot andre grupper i samfunnet. Dette er bakgrunnen for at jordbruket forrige onsdag kom med et krav på 11,5 milliarder kroner.
Torsdag fulgte Staten opp med et tilbud på 10,15 milliarder kroner. Den reelle forskjellen mellom krav og tilbud er større, men styreleder i Norsvin, Per Inge Egeland er i store trekk fornøyd.
– Statens tilbud viser at regjeringen forstår alvoret i årets jordbruksforhandlinger med tanke på kostnader. Det er likevel et større sprik mellom jordbrukets krav og statens tilbud når det kommer til tetting av inntektsgap, sier styrelederen. Signaler om en anstendig inntekt er viktig for å trygge bønder på at jobben de gjør blir satt pris på i samfunnet og for å sikre at de unge vil satse på å produsere mat til den norske befolkningen i fremtida, fortsetter han.
– Tetting av inntektsgap blir derfor veldig viktig i dette jordbruksoppgjøret. Det er mye positivt som kan slå ut for grisen i årets oppgjør. For første gang er det foreslått investeringsmidler til gris fra faglaga. Her vil omlegging til SPF og oppgradering av bygg for bedre dyrevelferd være aktuelle investeringer som bør bli prioritert. Vi håper derfor at staten følger opp og prioriterer jordbrukets formuleringer da det er et stort behov for investeringsmidler for mange svineprodusenter. Det er også positivt at begge parter på ulike måter foreslår å kompensere økte kraftfôrpriser, sier han.
For gris blir det viktig å holde markedet i balanse slik at man kan hente ut en høyere pris i markedet nå som gris ikke lenger har målpris, men er omfattet av volummodellen.
Norsvin ønsker jordbrukets forhandlingsutvalg lykke til med forhandlingene!
Her er de viktigste punktene som kan påvirke svinebonden:
- Krav og tilbud:
Jordbrukets krav: 11,5 milliarder.
Statens tilbud: 10,15 milliarder, men sammenlignbart med kravet er tilbudet på 8,9 mrd.
Forskjellen skyldes 2,7 mrd. i lavere budsjettoverføringer (inntekt) statens tilbud. - Kraftfôr: Jordbruket foreslår en løsning med prisnedskriving direkte på kraftfôret. Staten foreslår en løsning med økt kornpris på 80 øre og økt prisnedskriving på 63 øre som utgangspunkt, i tillegg til prisnedskriving på importerte karbohydratråvarer. Høy verdensmarkedspris på korn gir en spesiell situasjon og statens forhandlingsutvalg ønsker å avklare problemstillingene knyttet til dette i forhandlingene.
- Investeringsmidler: Jordbruket åpner i sitt krav for støtte til oppgradering hos eksisterende svineprodusenter knytta til:
- Dyrevelferdstiltak, energi- og klimatiltak m.m.
- Utvidelser hos eksisterende produsenter opp til konsesjon for kombinert og slaktegrisprodusenter, ved markedsbehov.
Staten presiserer at støtte til investeringer av hensyn til dyrevelferd omfatter alle typer produksjoner, også de kraftfôrkrevende. Det gjøres regionale prioriteringer av midlene og Norsvin kan jobbe for å påvirke dette.
- Avløsertilskudd: Både jordbruket og staten foreslår økt avløsertilskudd. Jordbruket har i sitt krav presisert at avløsertilskuddet i satellitt bør dobles. Det ser ikke ut til at staten deler samme forståelse av denne tekniske justeringen.
- Andre positive punkter å trekke frem:
- Gjødsel foreslås kompensert på ulike måter av jordbruket og staten
- Frakttilskudd kraftfôr
- Frakttilskudd slakt
- Økt sats til avløsning ved sykdom og fødsel.
- Tilskudd til semin
- Økt avsetning til tiltak mot villsvin
I tillegg foreslår staten å øke distriktstilskuddet for gris med 50 øre per kilo for i sone 4 i Troms og sone 5 for å styrke produksjonen i Nord-Norge.
