Ida og Arne vil satse på grisen

De er unge, og de er opptatt hver på sin kant. Men om noen år, når foreldrene til Arne ønsker å trappe ned gardsdrifta, så ser Ida og Arne for seg å overta Grøtting Østre i Hernes.
Del dette innlegget:

Sak fra Svin 3/22, Tore Mælumsæter

– Det er spennende å drive smågrisproduksjon. Arne er nok litt mer glad i slaktegrisen, så da passer det jo fint å drive kombinert produksjon, sier Ida.

De er unge, og de er opptatt hver på sin kant. Men om noen år, når foreldrene til Arne ønsker å trappe ned gardsdrifta, så ser Ida og Arne for seg å overta Grøtting Østre i Hernes. Garden ligger sentralt i Hernesbygda, litt øst for Elverum. Hernes er en del av Elverum kommune. Her har Arne Østlund (25) vokst opp, og her bor også kjæresten hans, Ida Christine Sæther (22). Hun studerer for tida første året i en treårig agronomiutdannelse ved Høgskolen Innlandet, Blæstad i Hamar. Men de bor begge i eget hus bare noen steinkast unna grisehuset.

Kombinert produksjon

Her er det kombinert produksjon. Første del av grisehuset ble bygd i 1983. I 1996 ble det påbygd ny gjeldpurkeavdeling. Og i 2008 fikk Arnes foreldre omstillingsmidler som ble brukt til å bygge ny slaktegrisavdeling. De drev i mange år med sau, men ulveplagene ble etter hvert så store at det ikke lenger var mulig å fortsette denne produksjonen. De har fortsatt igjen 15 vinterfôra sauer, men på grunn av reglene for mottak av omstillingspenger så er dette det øverste produksjonstaket de kan ha på sau. – Før vi omstilte produksjonen var det helt håpløst her. Vi hadde sauene på sætra om sommeren, cirka 15 kilometer fra garden, men ulveplagene ble bare verre og verre. Verst var det tidlig på 2000-tallet. Tre andre som sætret i samme området måtte også gi seg med sau, forteller Arne.

Grisen er viktig

Han har en yngre lillebror og to eldre søstre. Men de har ikke odel på gården. Svineproduksjonen er den bærende næringa på Grøtting. Men det hører også jord og skog til garden. Smågrisene som de ikke fôrer fram sjøl selges gjennom Furuseth til den største slaktegrisprodusenten i bygda, Møystad. Arne driver også kornproduksjon på til sammen cirka 800 dekar i Hernes og tilgrensende områder, mesteparten på leid jord. Men framfor alt er han over gjennomsnittet flink til å skru og mekke. Derfor leier han ut seg sjøl som selvstendig næringsdrivende til et firma som heter Agriteknikk, litt lenger sør langs Glomma. Nå har han også bygd seg nytt verksted i den gamle laftede tømmerlåven på Grøtting Østre. Han håper at den nye verkstedporten som ble bestilt for mange måneder siden snart kommer på plass. Det er ikke så hyggelig å skru og stelle på ting ute i snødrevet.

Sju ukers

I dag brukes fødeavdelingen og den gamle slaktegrisavdelingen som smågrisavdeling. Tidligere var det fødebinger og grising på ei side i rommet, mens det var avvente grisunger på den andre siden. Nå har dette blitt en ren smågrisavdeling. Tidligere, da alt var i samme rommet, var det tre ukers drift. I dag er det sju ukers puljedrift som gjelder. Utenfor det nyeste grisehuset er det bygd gjødselkum. Men under purkeavdelingen som ble bygd i 1996 er det møkkjeller under grisehuset. Huset har våtfôring, og det brukes myse fra Synnøve Finden i Alvdal. Det er altså tredje generasjon Østlund som om noen år fører gardsdrifta til Grytting østre videre. Det var Arnes bestefar som i sin tid kjøpte garden i 1958. Da var det bare et utslitt kufjøs på eiendommen. Siden har generasjonene bygd nytt, bygd på og utvidet driftsgrunnlaget. Faren til Arne kjøpte for eksempel sauer for konfirmasjonspengene han fikk.

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.