Ingris 2021: De beste imponerer

Del dette innlegget:

Det knytter seg alltid spenning til hvem som har de beste besetningene i Ingris og hvilke resultater de har. I år er det både nye besetninger og tidligere vinnere på toppen av listene. Topp-besetningene leverer imponerende resultater.

Delt førsteplass på purker

To besetninger troner på toppen av purkelista med 35,4 beregna avvente per årspurke  – dette er Tone og Arne Krog fra Ørje og Hanne og Olav Vold fra Ottestad. Dette er produsenter som har stabilt gode resultater og har vært å finne blant de beste besetningene i en rekke ganger.

Olav og Hanne Vold

Det er ikke første gangen Hanne og Olav Vold går helt til topps, i 2018 delte de seieren med Mære Landbruksskole. I 2020 kom Vold på femte plass med 34,2 beregna avvente per årspurke. De har dermed forbedret seg med 1,2 griser i fjor. Stangebesetningen har i gjennomsnitt 17,0 levendefødte, 0,9 dødfødte og 15,1 avvente per kull. Tapsprosenten fram til avvenning er 10,9 posent. Purkene hos har en grisingsprosent på 85,9, 8,1 tomdager per kull og produserer 2,33 kull per årspurke.

Tone og Arne Krog med avløser Nazar Ferenets bakerst

For Tonje og Arne Krog er det første gang de er best. Ørje-besetningen var i fjor på en delt tredjeplass med 34,3 slik at de har forbedret seg med 1,1 gris siste år. Hos Krog er det i gjennomsnitt 16,5 levendefødte, 1,0 dødfødte og 14,7 avvente per kull. De er kjent for sin svært høye grisingsprosent og sist år er den på 92,7. Besetningen har i snitt 8,6 tomdager per kull og 2,32 kull per årspurker. Tapsprosenten fram til avvenning er på 10,9 i begge i de to vinnerbesetningene.

Tredje beste purkebesetning er Max Slagstad fra Kolvereid med 34,8 beregna avvente per årspurke. Slagstad er ny som svineprodusent, men har overtatt en veldrevet besetning som har vært på topplista flere ganger. Hos Slagstad er det i gjenomsnitt 17,4 levendefødte griser og 15,2 av disse avvennes. Grisingsprosenten er på 93,2 og kull per årspurke er på 2,32.

Det er nøkkeltallet «antall beregna avvente per årspurke» som er grunnlaget for rangeringen av purkebesetningene. Nøkkeltallet tar hensyn til både faktisk antall avvente griser og om det bygges opp eller reduseres i statusbeholdning fra starten til slutten av året når det gjelder antall og vekt av diende grisunger, samt antall drektighetsdager hos purker. Dette er for å verdsette “halvferdige” grisunger i form av drektige purker og diende griser, og ikke bare de grisene som faktisk er avvent og telt i perioden.

Noen stusser kanskje på hvorfor Krog har like mange beregna avvente per årspurke som Vold når de har både færre kull per årspurke og færre avvente per kull. Årsaken er at Krog har langt flere diende griser ved slutten av året sammenliknet med starten. Samtidig med økning i antall diende er det naturlig også en reduksjon i antall drektighetsdager ved slutten av året, men totalt blir det en positiv statusforskyvning og pluss i antall beregna avvente. Hos Vold er det en mer jevn beholdning og mindre statusforskyvning fra start til slutt av året.

I smågristoppen for tredje gang

Håkon Friestad fra Orre er best på smågris i 2021 med 576 poeng.

I likhet med de to foregående årene er det Håkon Friestad fra Orre som er best på smågris i 2021 med 576 poeng. Smågrisen hos Friestad vokser i gjennomsnitt 655 gram per dag og hat er fôrforbruk på 1,49 FEn per kilo tilvekst. På perioden fra innsett på 10,7 kilo til de går ut på 33,6 kilo bruker smågrisene 35 fôrdager. Dødeligheten i smågrisperioden er svært lav med 0,1 prosent.

Det er ganske tett i toppen og på andreplass finner vi Håvard Ringnes fra Kløfta med 574 poeng. Det er fjerde gang på rad at han havner nest øverst på lista. Ringnes var best av alle med smågris i 2017. Ringnes sine griser har i snitt 680 gram daglig tilvekst, fôrforbruk på 1,53 FEn per kilo tilvekst og 0,2 % dødelighet.

Tredjeplassen blant smågris går til Johan Fredrik Thesen fra Vormsund med 570 poeng. Her har smågrisen en daglig tilvekst på 669 gram, et fôrforbruk på 1,56 og 0,2 prosent dødelighet. Det er femte gangen Thesen er på smågrislista.

Rangeringen av besetningene med smågris er gjort med vektlegging og omregning av nøkkeltallene daglig tilvekst, fôrutnyttelse og dødelighet til en poengsum. Poengberegningen er en teknisk beregning ut fra gjennomsnittstall og marginalverdier. For å inngå i rangeringen må det være innrapportert data og beregnet resultat for minst 80 prosent av besetningens årsproduksjon av smågris.

Ny på slaktegristoppen

Roy Stensby til høyre, i samtale med slaktegriskollega Anne Grete Rimstad Bleken og smågrisleverandør Harald Gropen.

For første gang topper Roy Stensby fra Stavsjø slaktegrislista med 714 poeng. Hos Stensby har grisene i gjennomsnitt har et fôrforbruk på 2,30 FEn per kilo tilvekst, 1232 gram daglig tilvekst, kjøttprosent på 61,4, en dødelighet på 1,1 prosent og ingen kassasjoner. Stensby har en slaktegrisbesetning med SPF helsestatus. Smågrisen kjøpes inn fra avlsbesetningen til Harald og Elisabeth Gropen slik at det er både landsvin, Z-line og duroc som far. Grisene kommer inn når de veier 30,5 kilo og leveres med en slaktevekt på 84,7 kilo i gjennomsnitt. Stensby var også blant de beste besetningene i 2017 med en sjette plass.

På en klar andreplass blant slaktegrisen finner vi Halvdan Nyjordet Pedersen og Iris Mehus fra Nesna med 710 poeng. Dette er en SPF-besetning som har drevet svært godt over lang tid og har vært å finne blant de ti beste med slaktegris hvert år siden 2015. I 2016 var de best av alle. Smågrisen som kommer fra Sissel og Trond Mehus er i hovedsak av rasekobinasjonen duroc far og landsvin mor. Nesna-besetningen har i gjennomsnitt 1254 gram daglig tilvekst, 2,39 FEn i fôrforbruk, 61,6 i kjøttprosent og 0,7 prosent dødelighet.

Tredjeplassen for slaktegris går til Kristin Ianssen og Erling Mysen fra Eidsberg som oppnådde 690 poeng. Ianssen og Mysen var tidligere foredlingsbesetning , men er nå kombinert bruksbesetning med TN70 purker som insemineres med duroc. Besetningen har i gjennomsnitt 1286 gram tilvekst per dag, 2,50 FEn per kilo tilvekst, 61,0 i kjøttprosent og 0,3 prosent dødelighet. 2021 er det første året besetningen gjennomfører registrering av tilvekst og fôrforbruk i Ingris.

Rangeringen av besetningene med slaktegris er gjort med vektlegging og omregning av nøkkeltallene daglig tilvekst, fôrutnyttelse, kjøttprosent, kasserte og dødelighet til en poengsum. Poengberegningen er en teknisk beregning ut fra gjennomsnittstall og marginalverdier. For å inngå i rangeringen må det være innrapportert data og beregnet resultat for minst 80% av besetningens årsproduksjon av slaktegris.

Beste purkering

Nes Purkering med navet i Skjoldastraumen i Roaland er klar vinner blant purkeringene i 2021 med 32,0 beregna avvente per årspurke. Det er ikke første gangen Nes Purkering er best, både i 2020 og 2016 kom de på delt første plass. Purkeringen har hevet resultatet med en beregna avvent per årspurke sammenliknet med året før. I 2021 er det i gjennomsnitt 15,6 levemndefødte, 1,5 dødfødte og 13,7 avvente per kull. Det er 28,3 prosent første kull, 12,3 døde fram til avvenning og 90,8 i grisingsprosent i Nes Purkering.

De to neste plassene går til purkeringer med navene plassert i Gudbrandsdalen. Nummer to blant purkeringene er Aura Gris som har navet i Skjåk med 31,2 beregna avvente per årspurke. Tredjeplassen går til Rompa Purkering med 31,1 beregna avvente per årspurke. Navet til Rompa Purkering holder til i Øyer. Dette er to vel drevene purkeringer som har vært blant de beste i en årrekke.

Purkeringer er på samme måte som andre besetninger med purker rangert ut fra nøkkeltallet «Beregna avvente per årspurke».

Ny satellitt på toppen

Jurgita Musneckiene og Sandoras Musneckis fra Vågå ble beste satellitt i purkering i 2021. Foto: Ragnhild Løkken, Ottadalen Mølle SA

Beste satellitt i purkering i 2021 er Jurgita Musneckiene og Sandoras Musneckis fra Vågå. De er satellitt i Aura Purkering og oppnådde 835 poeng. Satellitten utmerker seg med svært lav dødelighet. Tapet fram til er kun på 3,1 prosent og tar vi med de dødfødte er totaldødeligheten på lave 6,6 prosent. Kullene som blir født hos satellitten på Vågå har i gjennomsnitt 14,8 levendefødte, 0,6 dødfødte og 14,4 avvente per kull.    Denne satellitten har også hatt gode resultater tidligere år. I 2020 kom da på fjerdeplass og de var også på lista for satellitter i purkeringer i både 2019 og 2017

Nummer to blant satellittene er Gudbrand Hoff fra Brandbu med 820 poeng. Hoff er satellitt i Næra Purkering og besetningen var også med på lista med de beste satellittene året før. Hos Hoff er det kull med i gjennomsnitt 16,3 levendefødte, 1,4 dødfødte og 14,5 avvente. Totaldødeligheten er på 18,6 prosent.

Tredjeplassen går til Jarle Ersland på Skjold som er satellitt hos Nes Purkering. Ersland har 16,9 levendefødte, 1,4 dødfødte og 14,5 avvente per kull i gjennomsnitt. Dette gir 11,4 prosent tap i dietida og en totaldødelighet fram til avvenning på 18,6 prosent.

Satellittenes resultater er en del av totalresultatet for purkeringene slik at gjennomsnittsresultatene for satellittene er som beskrevet for purkeringene.

Rangeringen av satellittene er gjort med vektlegging og omregning av nøkkeltallene totaldødelighet til avvenning, avvente per kull og levendefødte per kull til en poengsum. Poengene er en teknisk beregning ut fra gjennomsnittstall og marginalverdier. I poengberegningen er satellittens antall avvente per kull vektlagt 80 prosent, totaltap fram til avvenning vektlagt 10 prosent, og antall levendefødte per kull vektlagt 10 prosent. Gjennomsnittsresultatet for alle satellitter (purkeringer) er basis og tilsvarer null poeng.

Resultater i enkeltbesetninger er konfidensielle. Derfor er alle de beste besetningene som er vist her kontaktet og de har gitt sitt samtykke til at deres resultater offentliggjøres.

Tabell 1: De beste med purker i Ingris 2021

Tabell 2: De beste med smågris i Ingris 2021

Tabell 3: De beste med slaktegris i Ingris 2021

Tabell 4: De beste purkeringene i Ingris 2021

Tabell 5: De beste satellitter i purkeringer i Ingris 2021


Last ned Ingris Årsstatistikk 2021 her.

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.