Innspill til ny dyrevelferdsmelding

Del dette innlegget:

I forbindelse med den varslede stortingsmeldingen om dyrevelferd har Landbruks- og matdepartementet (LMD) bedt om innspill fra ulike interessenter om innretningen og innholdet i meldingen. Norsvin har sendt to innspills-dokumenter til LMD; et om svineavl i et dyrevelferdsperspektiv og et som omhandler svineproduksjon på gårdsnivå. I begge innspills-dokumentene har vi fokusert på utviklingen siden siste stortingsmelding om dyrevelferd, som kom i 2002.  

  

Avlsdokument 

I avlsdokumentet har vi dokumentert de siste 10-20 års avlsframgang på en rekke forhold som har gitt bedre dyrevelferd.  

  • Det gjelder avl for bedre spedgrisoverlevelse (antall avvente grisunger per kull har økt mer enn antall levende fødte griser per kull),  
  • mer robuste purker (i form av 70 % reduksjon i bogsårfrekvens, bedre hold hos purka ved avvenning),  
  • avl for flere spener hvor andel kull med flere levendefødte enn antall spener er redusert fra 14 til 4 prosent,  
  • samt avl for bedre beinhelse (reduksjon i forekomst av osteokondrose).  

Videre beskriver vi nye avlsmål og egenskaper som vi jobber med for ta inn i avlsmålet som er relatert til dyrevelferd. Det siste er avl for redusert halebiting, undersøkelser av sosiale relasjoner mellom griser i en binge (én gris i en binge kan påvirke de andre grisene negativt) og hvordan vi kan inkludere slike forhold i avlsarbeidet framover. 

Innspillsdokument 

I innspillsdokumentet om svineproduksjon på gårdsnivå har vi påpekt at god dyrehelse er en forutsetning for god dyrevelferd, og at dyrevelferdsmeldingen bør inneholde tanker om hvordan man kan opprettholde og forbedre den allerede gode dyrehelsa vi har i norsk svineproduksjon framover.  

Norsvin mener den generelle dyrevelferden er god i Norge, blant annet på bakgrunn av et strengt norsk regelverk. I stortingsvedtaket, som er bakgrunnen for dyrevelferdsmeldingen, er det spesielt henvist til EU’s arbeid mot hold av dyr i trange binger og bur. Vi påpeker en rekke områder hvor det er stor forskjell mellom EU’s regelverk og norsk regelverk. Videre trekker vi fram at når det gjelder hold av purker har vi i lang tid (15-20 år) hatt et regelverk som EU nå ønsker å innføre. Det gjelder blant annet at vi i Norge har krav om løsgående purker, både i fødebinge, etter avvenning og i hele drektighetstiden, krav om strø, krav om redebyggingsmateriale til purker for å nevne noen områder.  

Vi har også et eget avsnitt hvor vi diskuterer konkrete elementer i stortingsvedtaket, som tilgang til uteareal, plassforhold og her påpeker vi også at erfaringer/forsøk fra andre land ikke kan overføres til norske forhold, da vi har andre driftsformer, andre raser, andre miljøforhold og ulikt regelverk.  

I de konkrete innspillene til stortingsmeldingen påpeker vi at meldingen må bygge på faglige vurderinger som er basert på vitenskapelige undersøkelser og som er overførbare til norske forhold. Vi påpeker at det ved regelverksendringer på gjennomføres konsekvensutredninger som omfatter både økonomiske forhold, om de fører til reell bedring i dyrevelferden, samt konsekvenser både for bonden og hele verdikjeden fra binge til bord. Alle endringer må være økonomisk gjennomførbare og det må gis gode nok overgangsperioder slik at den enkelte bonde og næringen generelt kan tilpasse seg endringene på en god og økonomisk forsvarlig måte. Vi er skeptiske til kommersialisering av dyrevelferd i form av private graderte dyrevelferdsmerkeordninger, da ulike grupperinger har ulike syn på hva som r god dyrevelferd. Vi mener god dyrevelferd må defineres i norsk regelverk og av Mattilsynet. 

Last ned dokumentene her:

Innspillsdokument

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.