I forbindelse med den varslede stortingsmeldingen om dyrevelferd har Landbruks- og matdepartementet (LMD) bedt om innspill fra ulike interessenter om innretningen og innholdet i meldingen. Norsvin har sendt to innspills-dokumenter til LMD; et om svineavl i et dyrevelferdsperspektiv og et som omhandler svineproduksjon på gårdsnivå. I begge innspills-dokumentene har vi fokusert på utviklingen siden siste stortingsmelding om dyrevelferd, som kom i 2002.
Avlsdokument
I avlsdokumentet har vi dokumentert de siste 10-20 års avlsframgang på en rekke forhold som har gitt bedre dyrevelferd.
- Det gjelder avl for bedre spedgrisoverlevelse (antall avvente grisunger per kull har økt mer enn antall levende fødte griser per kull),
- mer robuste purker (i form av 70 % reduksjon i bogsårfrekvens, bedre hold hos purka ved avvenning),
- avl for flere spener hvor andel kull med flere levendefødte enn antall spener er redusert fra 14 til 4 prosent,
- samt avl for bedre beinhelse (reduksjon i forekomst av osteokondrose).
Videre beskriver vi nye avlsmål og egenskaper som vi jobber med for ta inn i avlsmålet som er relatert til dyrevelferd. Det siste er avl for redusert halebiting, undersøkelser av sosiale relasjoner mellom griser i en binge (én gris i en binge kan påvirke de andre grisene negativt) og hvordan vi kan inkludere slike forhold i avlsarbeidet framover.
Innspillsdokument
I innspillsdokumentet om svineproduksjon på gårdsnivå har vi påpekt at god dyrehelse er en forutsetning for god dyrevelferd, og at dyrevelferdsmeldingen bør inneholde tanker om hvordan man kan opprettholde og forbedre den allerede gode dyrehelsa vi har i norsk svineproduksjon framover.
Norsvin mener den generelle dyrevelferden er god i Norge, blant annet på bakgrunn av et strengt norsk regelverk. I stortingsvedtaket, som er bakgrunnen for dyrevelferdsmeldingen, er det spesielt henvist til EU’s arbeid mot hold av dyr i trange binger og bur. Vi påpeker en rekke områder hvor det er stor forskjell mellom EU’s regelverk og norsk regelverk. Videre trekker vi fram at når det gjelder hold av purker har vi i lang tid (15-20 år) hatt et regelverk som EU nå ønsker å innføre. Det gjelder blant annet at vi i Norge har krav om løsgående purker, både i fødebinge, etter avvenning og i hele drektighetstiden, krav om strø, krav om redebyggingsmateriale til purker for å nevne noen områder.
Vi har også et eget avsnitt hvor vi diskuterer konkrete elementer i stortingsvedtaket, som tilgang til uteareal, plassforhold og her påpeker vi også at erfaringer/forsøk fra andre land ikke kan overføres til norske forhold, da vi har andre driftsformer, andre raser, andre miljøforhold og ulikt regelverk.
I de konkrete innspillene til stortingsmeldingen påpeker vi at meldingen må bygge på faglige vurderinger som er basert på vitenskapelige undersøkelser og som er overførbare til norske forhold. Vi påpeker at det ved regelverksendringer på gjennomføres konsekvensutredninger som omfatter både økonomiske forhold, om de fører til reell bedring i dyrevelferden, samt konsekvenser både for bonden og hele verdikjeden fra binge til bord. Alle endringer må være økonomisk gjennomførbare og det må gis gode nok overgangsperioder slik at den enkelte bonde og næringen generelt kan tilpasse seg endringene på en god og økonomisk forsvarlig måte. Vi er skeptiske til kommersialisering av dyrevelferd i form av private graderte dyrevelferdsmerkeordninger, da ulike grupperinger har ulike syn på hva som r god dyrevelferd. Vi mener god dyrevelferd må defineres i norsk regelverk og av Mattilsynet.
