Julehilsen fra direktøren

Vi er nå i ferd med å legge bak oss nok et godt år for Norsvin som avlsselskap, et år hvor viktige beslutninger er tatt for å videreutvikle Norsvins rolle som et verdensledende avlsselskap.
Del dette innlegget:

Vi er nå i ferd med å legge bak oss nok et godt år for Norsvin som avlsselskap, et år hvor viktige beslutninger er tatt for å videreutvikle Norsvins rolle som et verdensledende avlsselskap.

En milepæl er beslutningen om, og arbeidet som er satt i gang, med å bygge ny råneteststasjon.  

Selv om det er noen som mener direktøren tar vel i når jeg karakteriserer Norsvin som et verdensledende avlsselskap, så viser stadig flere internasjonale utprøvinger at våre to raser, norsk landsvin og duroc, er på vinnerlaget. Det er ikke overraskende når en ser den store avlsframgangen vi har hatt gjennom mange år, og ikke minst de siste årene. Dette er et resultat av at vi har utviklet og tatt i bruk ny teknologi og ny kunnskap, som har gitt oss muligheter til å innføre nye egenskaper, og styrke utviklingen av de eksisterende egenskapene.  

Sist uke besøkte jeg vår seminstasjon Alfa. Det var fantastisk å se så mange flotte ungråner med svært høye avlsverdier, et klart tegn på at den fantastiske jobben som utføres i alle ledd i avlsarbeidet gir resultater!  

2022 er også et år hvor Norsvins genetikk har økt markedsandelen internasjonalt. Ja, Norsvin har styrket og befestet sin posisjon som et globalt avlsselskap og som en viktig bidragsyter til Topigs Norsvins gode utvikling. Avlsarbeid er bærekraftig utvikling når det gjelder redusert klimaavtrykk, redusert CO2 og en effektiv utnytting av stadig begrensende arealer til global matproduksjon. Hver gris med norsvingenetikk i det globale markedet bidrar positivt til dette. Dette vil styrkes ytterligere med utviklingen av en stadig mer fôreffektiv gris, som er best på utnytting av globale fôrressurser, er proteineffektiv og har god helse. Dette er en styrke som det er viktig å videreutvikle for å sikre ytterligere vekst av Norsvins genetikk i det globale svinegenetikkmarkedet.  

Vi skal være stolte av det vi har oppnådd og bygge videre på det i de valgene vi tar framover, det være seg valg og prioriteringer innen forskning og utvikling og utvikling av nye avlsmodeller. Med det fantastiske utgangspunktet vi har i dag innen disse områdene så ser jeg store muligheter til å ta nye steg i utviklingen av Norsvins avlsarbeid.  

Sammen skal vi vise at grisen hører fremtiden til, og er en bærekraftig matvare i kostholdet vårt!

Vi kan også glede oss over en markedssituasjon som gjør det mulig å ta ut høyere priser. En utvikling som har vært etterlengtet i lang tid, og som gir grobunn for optimisme for framtida og utviklingen av svinenæringa. Det er derfor viktig at vi tar med oss den positive markeds- og prisutviklingen viser når vi nå går inn i det nye året. Samtidig må vi ha med oss at vi står overfor høye kostnader både på fôr og strøm. Kostnader som må kompenseres gjennom økte priser i markedet og andre kostnadsdempende tiltak både på kort og lang sikt. Norsvin jobber aktivt for å få på plass et investeringstilskudd med bakgrunn i årets jordbruksavtale som åpner for dette.   

La oss også glede oss over at norsk svineproduksjon, som den viktigste og største kjøttproduserende næringa, står svært sterkt i et klima- og bærekraftperspektiv. Sammen skal vi vise at grisen hører fremtiden til, og er en bærekraftig matvare i kostholdet vårt!  

Jeg ønsker dere alle en riktig god jul og et godt nyttår! 

Med vennlig hilsen  

Olav Eik-Nes, adm.dir. Norsvin SA   

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.