Kåret årets beste avlsbesetninger

En tradisjon som strekker seg like langt tilbake som til oppstarten av foredlingsbesetningssystemet på norsk landsvin for 60 år siden, er avlsbesetningsoppgjøret med rangering av besetningene. 
Del dette innlegget:

De første resultatene og poengene for foredlingsbesetningene ble publisert av det som da var Norges Svineavlslag for året 1963. 

Da som nå, gjelder det at alle driver sin foredlings- eller formeringsbesetning ut fra ulike rammebetingelser, men med samme målet for øyet: å skape et best mulig avlsmateriale. Og det kan sies at den oppgaven har de lykkes godt med, både når det gjelder avl på landsvinet, men òg for rasen duroc, som kan vise til en formidabel avlsframgang for viktige egenskaper på relativt få år. 

Formeringsbesetningene produserer nå supereffektive og høytytende TN70 purker som resulterer svært gode resultater for bruksbesetningene.  

Offentliggjort på avlsbesetningsmøtet

Årets resultater ble offentliggjort på avlsbesetningsmøtet, som arrangeres over to dager i november hvert år. Norsvin rettet på møtet en stor takk til alle avlsbesetningene, som gjennom det daglige arbeidet bidrar til et solid avlsarbeid for de norske griserasene. 

Prestasjoner i enkeltbesetninger skal i tradisjon tro også trekkes frem. Dette er besetninger som gjennom sitt avlsarbeid har levert topp resultater gjennom oppgjørsåret og som legger lista og viser hvor gode resultater det er mulig å oppnå. 

Det er de tre høyest rangerte besetningene for hver rase eller rasekrysning som offentliggjøres. 

Beste landsvin foredlingsbesetning

Når det gjelder oppgjøret for foredlingsbesetninger med Norsvin Landsvin var i år 26 besetninger rangert. 

1. plass: Jan og Tonje Botilsrud, Grue, Innlandet

2. plass: Jan Bjorland, Nærbø, Rogaland

3. plass: Ole Bjarne og Eli Enger, Stange, Innlandet

Landsvin-vinnere: Jan og Tonje Botilsrud er beste landsvin foredlingsbesetning for 10. år på rad.

Jan og Tonje Botilsrud er med det beste landsvin foredlingsbesetning for 15. gang og for 10. år på rad. Besetningen startet opp i 1989 og har med andre ord drevet avlsarbeid på landsvin i 34 år. Ikke bare har de gjennom alle disse årene drevet avlsarbeid av ypperste klasse i sin egen besetning, men har vist et brennende engasjement for avlsarbeidet generelt og har opparbeidet seg enorm kunnskap og erfaring.

Besetningen gir seg som foredlingsbesetning i løpet av høsten og viser med all tydelighet at de gir seg mens de er på topp. Norsvin gratulerer Jan og Tonje Botilsrud som beste landsvin foredlingsbesetning!

Se film fra topp-besetningen i Grue her: En kongsgård i Solør (YouTube)

Beste duroc foredlingsbesetning

Duroc som farrase kan vise til en imponerende framgang på viktige egenskaper og har blitt godt mottatt på det internasjonale markedet. For durocbesetningene gjelder det i aller høyeste grad, at besetningene driver ut fra vidt ulike forutsetninger. 

Tradisjonen med oppgjør for durocbesetningene startet i 2003 og i år er det er 11. gang Norsvin deler ut prisen for beste durocbesetning. Det er 8 besetninger som er rangert.

1. plass: Vidar Bergsholm og Marte Nilsen, Stokke, Vestfold og Telemark

2. plass: Even Landrø, Skaun, Trøndelag

3. plass: Raymond Himberg, Sandefjord, Vestfold og Telemark

Best med duroc: Besetningen til Vidar Bergsholm og Marte Nilsen troner øverst blant duroc-avlerne.

Vidar Bergsholm og Marte Nilsen kan vise til topp resultater gjennom veldig mange år og har vunnet oppgjøret fem ganger tidligere. 

Beste formeringsbesetning

Av avlsbesetningene med ansvar for hybridavlen, formeringsbesetningene, var det rangert 30 besetninger i årets oppgjør. 

1. plass: Anita Tråstad, Skjåk, Innlandet

2. plass: Jon Arne Sesseng, Selbu, Trøndelag

3. plass: Håvard Jystad; Inderøy, Trøndelag

Skjåk blir gjerne omtalt som svineavlens vugge, og nettopp i jubileumsåret er altså vinneren fra Skjåk.

Best på hybridavl: Kjell Erik Galde og Anita Tråstad mottok pris som beste formeringsbesetning.

Beste landsvinråne

Avlsstatuetten henger høyt blant foredlingsbesetningene, og gis til den rånen som har den beste gjennomsnittlige avlsverdien over tre måneder i oppgjørsåret. Det er kun råner som har minst fem sønner testet på Norsvin Delta og minst 50 unggrismålte avkom i felt som kvalifiserer til statuetten.

Hos landsvin var det i år en relativt klar vinner, en solid råne med gode resultater og få svakheter.

Årets vinner landsvin: Rånen Farm fra Bø Gard ved Rebekka og Jakob Bø, Randaberg, Rogaland

Avlsstatuett landsvin: Rebekka Bø mottok avlsstatuetten for beste landsvinråne.

Beste durocråne

For duroc var det særdeles jevnt, her skilte det bare 0,8 poeng mellom de tre beste rånene. Årets vinner er en råne som er god på det meste. Fôrforbruk og tilvekst, samt slaktegrisoverlevelse og eksteriøregenskaper.

Årets vinner duroc: Rånen Ybarra fra Raymond Himberg, Sandefjord, Vestfold og Telemark

Beste durocråne: Statuett for beste durocråne gikk i år til Raymond Himberg for rånen Ybarra.

Se topp 10 -lista for landsvin og duroc her: Tabell topp 10 råner

Norsvin gratulerer alle vinnerne!

Presse? Denne saken ligger også i vårt nyhetsrom: Kåret årets beste avlsbesetninger (MyNewsdesk)

Flere markeringer

60-årsjubilanter

Fire av dagens avlsbesetninger som har vært med gjennom hele historien, siden oppstarten i 1963 og fram til i dag. Naturligvis, har det vært et generasjonsskifte eller to, men de har hele tiden hatt status som enten foredlings- eller formeringsbesetning. Besetningene som har vært med helt siden starten, og som ble hedret for innsatsen på avlsbesetningsmøtet, er: Ola og Kari Aanstad, Arne Elias og Johan Valskrå, Hvam videregående skole, og Tore Rune Kummen.

Besetningen til Ola og Kari Aanstad, Arne Elias og Johan Valskrå og Hvam vdg. skole har hatt foredlingsbesetningsstatus helt siden 1963.

Besetningen til Ivar, Ruth og nå Tore Rune Kummen var foredlingsbesetning fram til 1999 hvor de startet med hybridavl og ble formeringsbesetning. 

25 år som formeringsbesetning

Norsvin fikk for en tid tilbake en oppfordring om at det også burde markeres 25 års jubilanter blant formeringsbesetningene. Det som gjelder er altså at besetninger som har drevet som formeringsbesetning i minst 25 år og fortsatt driver aktivt. 

For i år ble følgende 25 års jubileer markert: Erling Egge, Arnstein Røli, Bjørn Borgen, Harald Bøhnsdalen, Eli og Ole Bjarne Enger, Arvid og Inger-Lise Varhaug, Håkon Kvarving, Magnar Fjeldheim, Carl Wilhelm Hage, Thrond Aase og Per Egil Hårberg. 

Takk for innsatsen

På møtet ble også foredlingsbesetninger som har jobbet med svineavl i mange år og som nå gir seg som takket av:

Ola og Kristen Aanstad for 60 år som Norsvins foredlingsbesetning 1963-2023

Mona Grimstad og Kjell Kvålshagen for 40 år som Norsvins foredlingsbesetning 1984-2024

Torunn og Trygve Ånestad for 35 år som Norsvins foredlingsbesetning 1989-2024

Jan og Tonje Botilsrud for 34 år som Norsvins foredlingsbesetning 1989-2023

Mai og Geir Aannerud for 15 års om Norsvins foredlingsbesetning 2009-2024

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.