Leders tale til årsmøtet i Norsvin SA

Leders tale til årsmøtet i Norsvin SA

Beate Menes Didriksen, styreleder Norsvin SA

Styreleder i Norsvin SA, Beate Menes Didriksen

Det har vært et svært spennende år som styreleder i Norsvin. Det å representere et så fremover lent genetikk- og bioteknologiselskap som også opererer i utlandet, samt ikke minst å være i front for svineprodusentene, har stort sett vært en glede og en ære. Jeg er svært takknemlig for at jeg fikk tilliten.

Jeg håper imidlertid at den som skal stå her til neste år og holde leders tale, ikke vil ha opplevd et så spesielt år som 2021/2022 til nå har vært.

Det er urolig mange scenarioer som kunne blitt presentert for meg i fjor, som jeg hadde blåst av og ikke trodd skulle være mulig å oppleve, verken i min tid som leder eller som menneske i verden.

Premissene for hvordan vi både kan leve livene våre framover som privatpersoner, forholde oss til resten av verden, Norsvin som avlsselskap og ikke minst oss som svine- og matprodusenter har blitt endret drastisk og mest sannsynlig for alltid.

I hele mitt liv har vi levd trygt og godt uten de store utfordringene eller krisene, opplevd ekstrem økt velstandsutvikling og økt kjøpekraft, irriterende nok med en liten smørkrise i nye og ne…

Den verden vi nå står ovenfor blir helt annerledes, og det må vi forholde oss til som svineprodusenter og som et internasjonalt genetikkselskap.

For jeg hadde ikke trodd det dersom noen sa til meg i fjor at det skulle være krig i Europa nå, som gjør at mange av våre ansatte i fjøs og i Norsvin frykter det verste for familien sin i Ukraina. En krig som også gjør at hele verden preges av usikkerhet og opprusting.

Jeg hadde ikke trodd det hvis noen sa at det skulle bli kamp om kornet, og at matsikkerhet og selvforsyning plutselig, eller endelig, var forsidestoff i VG og Aftenposten. Russland og Ukraina står for 30% av verdens kornproduksjon.

Vi har lenge hatt utfordringer rundt importvarer til kraftfôr, men jeg hadde heller ikke trodd det om noen hadde sagt hva vi skulle betale for kraftfôret til gris i mars 2022! Økningene har vært på ca 10 – 12 %, og det er ingenting som tilsier at prisen går ned.

Jeg hadde i hvert fall ikke trodd at vi skulle betale den høyeste strømprisen i Europa, og at enkelte sliter så med å betale for strøm og gjødselregninger at det går på gård og grunn løs.

Så premissene er definitivt endret i Norge og i verden, og følgene vet vi lite om, annet enn at vi ser en enorm kostnadsøkning i alle innsatsfaktorer som omhandler matproduksjon. Den vil nok ikke bli mindre på en stund, og ikke minst blir det rift om maten i verden.

Med dette i bakhodet så takker jeg for meg, og går ned fra talerstolen med en gang….

Neida, så enkelt er det ikke.

Det er lyspunkt i året som har gått, og for å fortsette i sporet om hva jeg ikke trodde var mulig, så er i hvert fall den smågrisprisen vi nå har, noe jeg ikke i min villeste fantasi kunne forestille meg var mulig!

Det viktigste for meg har vært å jobbe for en langsiktig god økonomi for de produsentene som er i næringa, og med det har vi ønsket en jevn opptrapping av prisen, i henhold til vårt innspill til jordbruksforhandlingene i fjor.

Det har vært et stort økonomisk etterslep ute hos produsentene, så selv om 2021 har vært et godt økonomisk år for svineproduksjon er det nok mange som fortsatt skulle hatt litt mer.

Det viktigste for meg har vært å jobbe for en langsiktig god økonomi for de produsentene som er i næringa.

-Beate Menes Didriksen, styreleder Norsvin SA

Jordbruksoppgjøret 2021 ga grisen volummodellen, og målprissystemet ble dermed avskiltet for grisens del, noe jeg heller ikke hadde trodd på forhånd.  Vi var vel litt lunkne til om vi synes dette var greit i Norsvin, vi er vant til å bruke ekstremt mye tid på målpris både i egen organisasjon, men også i møte med resten av landbruksfamilien. Kanskje var det redselen for for mye tid og lediggang som gjorde oss skeptiske, for det dette spesielle året har vist, er at PGE har fungert ekstremt bra for svineprodusenten sin økonomi, og vi har hatt mulighet til prisoppgang og uttak når det har vært rom for det, som nå.

I tillegg fikk vi mulighet til en ekstraordinær justering av PGE nå i vinter som skal kompensere for den enorme kostnadsveksten jeg snakket om tidligere. Dette er vi svært glade for og gir kred til Nortura for dette, samt en liten påminnelse om at vi startet ballen, og fikk i første omgang beskjed om at å få til noe ekstraordinært var helt umulig!

Men siden dette er det umuliges år, så var det mulig allikevel, og det er vi svært glade for!

Vi har sett gode dekningsbidragskalkyler både på smågris, kombi og slaktegris i år. Pandemien gjorde at vi fikk tømt lagrene og kunne gå inn i 2021 med blanke ark. Vårt fokus var som sagt lønnsomhet i svineproduksjon, og det må vi nok si vi har fått, men med den enorme kostnadsveksten vi nå ser, må fokus framover bli å få kostnadene dekket gjennom jordbruksoppgjøret. Dette tydeliggjøres gjennom vårt innspill til jordbruksforhandlingene for 2022, der vårt hovedfokus er dekning for kostnader gjennom blant annet prisnedskriving som skal kompensere for en forventet økning i kornpris.

Vi bidrog også til å få igjennom den ekstraordinære strømstøtten som jordbruket fikk, og ikke minst fikk vi oppjustert taket for strømstøtten, som i utgangspunktet var lagt langt under det vi mener er normalt forbruk i svineproduksjon.

Lønnsomhet i svineproduksjon avhenger av markedsbalanse. Prognosene ser foreløpig bra ut, men det blir spennende tider framover, nå er grensene åpnet etter pandemi, samtidig vil det etter all sannsynlighet bli mangel på mat, og hvordan vil det påvirke svineproduksjonen i Norge?

Vi som har vært med en stund har kjent overproduksjon på lommeboka flere ganger, og ingen av oss vil tilbake dit – derfor er jeg også svært fornøyd med at vi har kunnet gi markedsregulator et par ekstra verktøy i skuffen de kan ta fram når det trengs. Presiserer produksjonsregulering, ikke markedsregulering, og disse har kommet etter forslag fra fylkeslag, til oss i styret og administrasjon, så er de bearbeidet i samarbeid med Totalmarked.

Jeg er stolt av at vi fikk til dette, det vil bety mye for den langsiktige lønnsomheten. Vi har også vært klare på at vi har ingen svineprodusenter å miste framover, derfor er verktøy som slår ut hele besetninger over flere år vært noe vi ikke har ønsket. Vi trenger de som er i næringa nå!

For er det noe som bekymrer en leder i Norsvin, så er det fravær av den langsiktigheten som næringa trenger, både i lønnsomhet, i omfang, i antall produsenter og i framtidstro.

Det er et paradoks at når økonomien er på det nivået som den er nå, så er det så godt som ingen bygging og ingen nysatsing. Til og med i Rogaland er det «stille i fjøset», og det er vel et alvorlig varsko om framtida!

Vi har lenge vært bekymret for svineproduksjonen i distriktene, men det er begynnende tegn som gjør meg bekymret også for svineproduksjonen i de vanlige tette områdene. For med dagens kostnadsvekst er det ikke lenger så mye bedre eller billigere å investere i svineproduksjon på for eksempel Jæren enn andre steder i landet.
Svineproduksjon er en fin tilleggsnæring for andre produksjoner i distriktsområder, og det har vi vært klare på i Norsvin i mange år. Men det må være en viss interesse for eller vilje til å investere og mulighet til å få finansiering til bruk også i sentrale områder. Vi trenger alle med videre, og vi trenger fortsatt svineproduksjon i alle deler av landet.

Byggekostnader har også skutt i været. 70 % av alle anlegg i drift i dag trenger oppgradering eller ombygging for at gårdbrukeren skal kunne ta ut gevinsten av dagens effektivitetsvekst, eller tilpasse seg nyere regelverk for for eksempel strø og rotemateriell.
Jeg ser at disse tallene har vært brukt av andre i forhold til den nye Dyrevelferdsmeldinga, der det ser ut til at 70 % ikke holder dagens standard for regelverk, men det er jo ikke tilfellet. Vi mener at mange ikke får utnyttet effektivitetsveksten på grunn av for dårlig plass, men det er klart det er mange som trenger å gjøre utbedringer og fornyelser også, da mange anlegg ble bygget i forbindelse med løsdriftskrav i 2000. Det begynner å bli noen år siden, og er ikke særlig framtidsrettet lenger.

Det er også overraskende hvor stor del av den totale produksjonen som blir produsert på anlegg som ikke er opp mot konsesjonsgrensa. Det sier at de er rom for flere å utvide opp mot dette, før det er nødvendig å se på noen endringer i konsesjonsgrensene.

Framtidsrettet svineproduksjon, hva er så det?

Det har vi prøvd å kartlegge og få svar på gjennom arbeidet med Svineproduksjon 2032. Formålet med prosjektet var å få handa på rattet og kunne se litt framover for å komme i møte endringer vi mener kan få store konsekvenser for oss.  Fylkeslagene har gjort et godt arbeid i dette prosjektet, ved å svare på mange spørsmål og komme med gode innspill underveis i prosessen. Men det er jo ikke til å komme bort fra at vi har fått blandende tilbakemeldinger rundt om i landet når det gjelder hvordan dette arbeidet ble mottatt.

Vi har allikevel fått et godt dokument å jobbe videre med, vi har brukt det i forbindelse med innspill til jordbruksforhandlinger nå, og ikke minst kan dette blir et bra grunnlag når vi skal komme med innspill til ny Dyrevelferdsmelding.

Dyrevelferd er kanskje den viktigste valutaen vi har, for å være sikre på at det norske folket også i framtida vil spise sunt, norsk svinekjøtt.

– Beate Menes Didriksen, styreleder Norsvin SA

At Dyrevelferdsmeldinga ble framskyndet var nok ikke det vi ønsket oss, men det blir viktig nå at vi setter av nok tid og ressurser til å bidra inn i innholdet til meldinga. Norsvin skal være med på å kartlegge og komme med faglige begrunnelser i denne meldinga gjennom arbeidsgrupper på tvers i landbruket og Mattilsynet.

Det er 20 år siden forrige melding, så vi ønsker en ny velkommen. Samtidig vet vi årsaken til at dette ble et hetere tema, nemlig er aktivistinnbruddene i våre grisehus som ble avslørt i mai.

Det ble en lei start for meg som leder. Og jeg føler meg nok enda preget av den saken, selv om den, sett i lys av verdens store tragedier og hendelser som utspiller seg nå, blir liten.
Status i dag er at innbruddene fortsatt ikke er ferdig behandlet hos de ulike politidistriktene som mottok anmeldelsene fra de fornærmede svineprodusentene.

Å oppleve innbrudd på gården av aktivister som i tillegg sitter på bildemateriell en ikke har kontroll på er en svært stor belasting. Uansett om en har alt på stell, så vet vi at agendaen deres er en annen enn vår.

I tillegg er gården ikke bare en arbeidsplass, men også hjemmet til barn og resten av familien, og det føles utrygt  å vite at folk lusker rundt med kamera om natten. Jeg vet om flere som har fått store personlige problemer i etterkant av denne saken og det er jeg svært lei for. Jeg unner ingen å oppleve det vi har gjort.

Når det er sagt, er dyrevelferd kanskje den viktigste valutaen vi har, for å være sikre på at det norske folket også i framtida vil spise sunt, norsk svinekjøtt.

Vårt ansvar som svineprodusenter å sørge for god nok velferd for grisene våre. Jeg understreker god NOK, for det er vi som sitter med fagkunnskapen og erfaringen om hva som er god dyrevelferd for gris. Vi opplever stadig at andre påberoper seg sannheten basert på en annen virkelighetsoppfatning enn den vi sitter på.

I forbindelse med utarbeidelse av den nye Dyrevelferdsmeldingen er det viktig at næringa får komme på banen med faglige begrunnede fakta, samtidig som vi er med på utviklingen videre. Og at det skjer utvikling er ikke noe nytt, jeg vil si at moderne grisehus tilbyr en langt større dyrevelferd enn det som var tilfelle for 20 år siden da forrige melding ble laget.

Vi investerer i moderne teknologi som gir grisen mye bedre tilgang til varme, tørre og trekkfrie binger, samt tilpasset fôring og systemer som er noe helt annet enn tidligere. Det å investere i SPF er også dyrevelferd i praksis da vi frir grisen fra plagsomme sykdommer.

Det er fort å glemme at god helse også er dyrevelferd, og at det ikke bare er å slippe grisen ut som er god dyrevelferd. Det er opp til oss nå å fortelle og få gjennomslag for det vi mener er godt faglig begrunnet dyrevelferdsarbeid.

I en tid der mat og fôrråstoff vil bli mangelvare, og bærekraft er den viktigste faktoren, er jeg svært stolt av å være del av Topigs Norsvins framgang.
Det er den fôreffektive grisen, og vårt fokus på det i vårt genetiske arbeid som danner grunnlaget for suksessen de norske genene har utenlands.

Nå lanseres Topigs Norsvin Duroc i utlandet, og det blir spennende å se hvordan den blir tatt imot, og hvilke inntektsmuligheter det vil gi Norsvin.

De før nevnte kraftfôrprisene gjør at også vi nyter godt av en gris som forbruker stadig mindre fôr for å vokse mer. Dette kaller jeg bærekraft i praksis, og gjør at svinekjøtt vil komme godt ut i et klima- og bærekraftsregnskap. Dessuten kan grisen nyttegjøre seg mer av det norske kornet enn noe annet dyr, og Norsvins visjon om grisen på 100 % norske ressurser står fortsatt ved lag.

Norsvin morselskap resultat endte på budsjett, noe vi må se oss fornøyd med tatt i betraktning at det ble solgt adskillig færre sæddoser enn det vi budsjetterte med. Vi budsjetterte med 325 000 og endte på 318 000.

Styreleder i Norsvin SA, Beate Menes Didriksen

De 7 årene jeg har sittet i styret, og særlig det siste i lederstolen, har vi brukt mye tid på å rigge Norsvin for framtida, og å utvikle Norsvin til å være et robust selskap. Det er helt nødvendig å erstatte inntektene fra et prognosert innenlandsk sædmarked som har gått drastisk ned de siste årene. Grunnen til nedgangen er en enorm utvikling i effektivitet og et lavere antall purker i produksjon.
Jeg har vært med på utvidelse og bygging av seminstasjon Alfa, ny karantenestasjon og ikke minst har vi i løpet av 2021 beredt grunnen for bygging av ny teststasjon Delta. Alt dette er ledd i å gjøre Norsvin økonomisk bærekraftig og robust for framtiden, og bringe avlsframgang og vekst til de norske svineprodusentene.  Samtidig skal vi være leveringsdyktige på livdyr og sæddoser til et utenlandsk marked og oppfylle våre forpliktelser til å utvikle og drive avlsarbeid på de to rasene som utvikles i Norge, Landsvin og TNDuroc.

Nye Delta er et strategisk viktig grep også for å utvikle vårt eierskap i TopigsNorsvin, vi er en viktig genetikkleverandør inn i det internasjonale markedet!

Jeg gleder meg til å følge prosessen videre, om så bare fra sidelinjen.

«Jeg håper at det nå endelig blir en forståelse og en strategi for en helhetlig tenkning rundt selvforsyning og matproduksjon i Norge, og ikke minst at vi kan synliggjøre på en enda bedre måte hvor viktig grisen er for matproduksjon i Norge.

Hvis det ikke er tida for dette nå, blir det aldri tida.»

– Beate Menes Didriksen, styreleder Norsvin SA

Vi har endelig hatt besøk av den nye CEO i Topigs Norsvin, som ble ansatt i 2020 rett etter pandemien startet, og som ikke har hatt mulighet til å besøke Norge før nå. Det ble et viktig møte, og viser at ikke all kommunikasjon kan skje over Teams, derfor er vi svært glade for at det er mulig å reise og møtes igjen ansikt til ansikt.

Heldigvis har det i 2021 vært pusterom i pandemien, som har gjort at det til dels har vært mulig å reise rundt i hvert fall i hele Norge. Jeg har møtt utrolig mange hyggelige folk, og det å se utfordringene i svineproduksjon som er svært forskjellig fra sted til sted er viktig lærdom å ta med seg inn i styrearbeidet.

Det har vært gledelig mye aktivitet i fylkeslagene i år, og det var mulig å gjennomføre regionmøter og fylkesledermøter fysisk før det ble en ny lockdown rett før jul. Det er viktig å prioritere møteplasser og aktivitet, det å møtes igjen er en vitamininnsprøyting for de fleste når hverdagen kan føles litt røff.

Jeg startet min tale med å understreke alle faktorene jeg ikke hadde trodd skulle skje det siste året, og vil avslutte med det jeg håper vil skje:

Jeg håper at det nå endelig blir en forståelse og en strategi for en helhetlig tenkning rundt selvforsyning og matproduksjon i Norge, og ikke minst at vi kan synliggjøre på en enda bedre måte hvor viktig grisen er for matproduksjon i Norge.

Hvis det ikke er tida for dette nå, blir det aldri tida.

Jeg håper for framtida at vi kan oppleve en inntektsutvikling i næringa som gjør at det fortsatt blir en ok lønnsomhet i svineproduksjon, og jeg har tro på det i henhold til verktøy for markedsregulering og verdens økende behov for mat.

Jeg håper for framtida at vi fortsatt har gode svineprodusenter i Norge som er profesjonelle og vet hvordan vi skal behandle grisen vår. Det er vår oppgave som interesseorganisasjon å sørge for aktive møteplasser for å bygge kunnskap og utvikling.

Samtidig er det hver enkelt av oss sitt ansvar å framsnakke bedriften vår, både Norsvin og vår egen hjemme på gården for de som kommer etter oss. Det er vårt ansvar å holde gården vedlike, så det kanskje er verdt å ta over, men aller mest er det det holdningsskapende som betyr noe.

For det er klart at det er ikke like gøy å tenke seg en framtid som svineprodusent dersom en vokser opp med å høre at svineproduksjon bare er arbeid og elendighet og ingen penger. Tenk dere om, og vit at det dere sier ikke bare har innvirkning på deres eget humør og innstilling til liv og arbeid, men også alle de rundt dere.

Sable ikke ned hver kime til utvikling og positivitet hverken rundt kjøkkenbordet, på møter eller på facebook.

Vi står overfor en stor omveltning i verden, og i norsk landbruk. La oss se muligheter framfor avvikling.

Vi har verdens beste gris, både i fôreffektivitet og i moregenskaper, og vi har verdens beste dyrevelferd. La oss kapitalisere på dét, og ikke på motløshet og negativitet.

Takk for meg!